Kunstig intelligens kan skape verdier for opptil 320 milliarder euro i europeisk detaljhandel

Amsterdam – Kunstig intelligens er ikke lenger en fremtidstrend, men en aktiv kraft som omformer verdikjeden i europeisk detaljhandel. En felles rapport, 'Rewiring retail in Europe: The AI imperative', publisert i forrige uke av den europeiske bransjeorganisasjonen EuroCommerce og det globale konsulentselskapet McKinsey & Company, avdekker at en helhetlig KI-transformasjon kan frigjøre økonomiske verdier på mellom 240 og 320 milliarder euro i den europeiske detaljhandelen i løpet av de neste fem årene.

Forskningen viser at implementering av disse teknologiene i stor skala kan gi en samlet resultatforbedring på 4 til 10 prosent. Veksten er drevet av en kombinasjon av økte inntekter, forbedrede marginer og høyere operasjonell produktivitet. Til tross for det betydelige kommersielle potensialet, viste en undersøkelse blant 36 ledere i detaljhandelen, gjennomført i mars 2026, at kun 15 prosent av dagens KI-investeringer rettes mot det kommersielle domenet. En uforholdsmessig stor andel går fortsatt til markedsføring og støttefunksjoner.

Softline-segmentet har det største økonomiske potensialet

Omfanget av KI-drevet verdiskaping varierer betydelig mellom de ulike delsektorene i detaljhandelen. Softline-segmentet, som omfatter klær, sko og skjønnhet, er posisjonert for å hente ut de største gevinstene. Ifølge rapporten kan aktører innen softline oppnå en EBITDA-forbedring på 8 til 10 prosent, noe som tilsvarer en samlet verdipool på 100 til 130 milliarder euro. Dette overgår 'hardline'-segmentet (6 til 8 prosent) og dagligvarehandelen (4 til 6 prosent).

Det betydelige potensialet for mote- og skjønnhetsbedrifter skyldes bransjens iboende kompleksitet, inkludert strukturelt høyere EBITDA-marginer, stor sortimentsbredde, volatile etterspørselsmønstre og et sterkt forbrukerønske om personalisering. Det kommersielle makrodomenet 'merchandising' har det største påvirkningspotensialet. Her kan innkjøp gi en EBITDA-forbedring på 1 til 2 prosent, mens 'merchandising' kan tilføre ytterligere 2 til 4 prosent gjennom automatisert prising, optimaliserte kampanjer og prediktiv sortimentsplanlegging.

I stor skala kan en helhetlig transformasjon med kunstig intelligens levere en samlet forbedring i EBITDA på 4 til 10 prosent for europeiske detaljhandelsbedrifter.

Praktiske anvendelser viser konkrete marginforbedringer

Flere store europeiske moteaktører har allerede implementert avanserte algoritmer i sine kjernevirksomheter. Den spanske motegiganten Inditex, morselskapet til klesmerket Zara, bruker en intern KI-plattform for å identifisere nye forbrukertrender 3 til 4 uker raskere enn tradisjonelle, manuelle prognosemetoder. Systemet optimaliserer lokal lagerallokering og varepåfylling, noe som direkte akselererer salgsraten til fullpris og den generelle varetilgjengeligheten.

På samme måte har den tyske e-handelsplattformen Zalando integrert analytisk og generativ KI for å forbedre både kundeopplevelsen i front-end og forsyningskjedeprosessene i back-end.

Kapitalkrav krever disiplinerte teknologiinvesteringer

For å realisere den forventede økonomiske gevinsten kreves betydelig kapital og en streng tilnærming til avkastning på teknologiinvesteringer (ROI). Rapporten påpeker at selskaper bør forvente å investere mellom 1 og 2 prosent av totalomsetningen spesifikt i KI og det underliggende datagrunnlaget.

Disse investerings- og driftskostnadene (CAPEX og OPEX) kommer i tillegg til eksisterende teknologibudsjetter, som vanligvis utgjør 1,5 til 3,0 prosent av omsetningen for eldre systemer og løpende digital transformasjon. Som en refleksjon av moteforsyningskjedenes komplekse natur og en sterk vilje til modernisering, har aktører i softline-segmentet i gjennomsnitt høyere målrettede investeringer på 1,5 til 2,0 prosent av omsetningen. Dette kan sammenlignes med dagligvaresektoren, som har lavere marginer og allokerer 0,5 til 1,0 prosent av omsetningen til KI-infrastruktur.