Grensekryssende betalinger: Måler de globale målene det bedriftene faktisk trenger?

Globale mål har bidratt til å drive frem forbedringer innen internasjonale betalinger. Men en ny rapport publisert av The Payments Association (Storbritannia og EU) på tirsdag, stiller spørsmål ved om målingene fanger opp det som virkelig betyr noe for bedrifter: totalkostnaden, når midlene når mottakeren, og hvor trygt de kommer frem.

Fremskritt mot raskere og billigere internasjonale betalinger risikerer å tilsløre forsinkelsene og kostnadene kundene fremdeles møter, ifølge rapporten Rethinking Cross-border Payments Targets, som er utarbeidet i samarbeid med Payall, en leverandør av infrastruktur for grensekryssende betalinger. Rapporten etterlyser en grundigere gjennomgang av hele betalingsprosessen og ytelsen på enkelte betalingsruter, og anbefaler også å gjøre trygghet og sikkerhet til en eksplisitt del av det internasjonale rammeverket.

Kjernen i saken er et skille mellom det å forbedre infrastrukturen som flytter penger, og det å forbedre opplevelsen for dem som bruker den. Et betalingssystem kan prestere bedre på spesifikke måleparametere uten at det nødvendigvis gir en tilstrekkelig raskere, billigere eller mer forutsigbar tjeneste for kundene.

Financial Stability Board (FSB) fastsatte målene i 2021 som en del av et G20-støttet initiativ for å gjøre grensekryssende betalinger raskere, billigere, mer tilgjengelige og mer transparente. De fleste målene skal nås innen utgangen av 2027. The Payments Association anerkjenner fremskrittene som er gjort, men argumenterer for at globale gjennomsnitt ikke i tilstrekkelig grad viser hvor betalinger fremdeles er dyre eller trege.

Ifølge tall gjengitt i rapporten hadde 18,3 prosent av de overvåkede betalingskorridorene fortsatt gjennomsnittlige kostnader for detaljhandelsbetalinger over FSBs terskel på 3 prosent i 2025, ned fra 24,1 prosent i 2024. Denne nedgangen indikerer en forbedring, men etterlater likevel nesten én av fem overvåkede ruter over terskelen, noe som belyser de ujevne resultatene som skjuler seg bak samlede målinger. Tallet gjelder gjennomsnittlige kostnader for detaljhandelsbetalinger innenfor overvåkede korridorer.

Måling av betalingen fra start til slutt

For bedrifter er rapportens sentrale spørsmål hvorvidt resultatindikatorene gjenspeiler selve utfallet av en transaksjon, fremfor forbedringer i enkeltkomponenter. Foreningen anbefaler å legge større vekt på hele betalingsreisen, inkludert om midlene når mottakerne til forventet tid og kostnad.

– Bedrifter og forbrukere bryr seg om hva en betaling koster og når den kommer frem, og det er dette vi må måle, sier Emma Banymandhub, administrerende direktør i The Payments Association. – De internasjonale målene har bidratt til å samle bransjen, og vi har sett reell fremgang. Det neste steget er å bygge videre på dette arbeidet ved å se på hele betalingsforløpet og gjøre trygghet og sikkerhet til en del av hvordan vi måler suksess.

Den foreslåtte tilnærmingen vil legge større vekt på tjenesten kundene til syvende og sist mottar. Raskere behandling i ett ledd vil ikke i seg selv være nok til å slå fast at den totale betalingsopplevelsen er forbedret.

Gary Palmer, grunnlegger og administrerende direktør i Payall Payment Systems, hevdet at investeringer og innovasjon ikke har eliminert vedvarende problemer. – Det som betyr noe, er ikke om én enkelt komponent er blitt bedre, men om betalingsopplevelsen for alle parter er forbedret, uttalte han.

Rapporten stiller også spørsmål ved om det eksisterende rammeverket vier tilstrekkelig oppmerksomhet til risikoen forbundet med å flytte penger raskere. Trygghet og sikkerhet måles for øyeblikket ikke som et eget mål på linje med kostnad, hastighet, tilgjengelighet og transparens, ifølge foreningen. Likevel kan raskere betalinger gi mindre tid til å oppdage og stanse svindel.

Rapporten foreslår tiltak som dekker betalingssvindel og feilsendinger, tilbakeføring av midler, kontroll mot økonomisk kriminalitet samt operasjonell og digital motstandskraft. Dette vil utvide definisjonen av en vellykket betaling til å gjelde mer enn bare hastighet og pris. Det vil også gjøre evnen til å forebygge problemer – og til å kreve tilbake midler når noe går galt – til en mer eksplisitt del av ytelsesvurderingene.

Rapporten Rethinking Cross-border Payments Targets oppfordrer til å bygge videre på de internasjonale målene med indikatorer som bedre gjenspeiler de faktiske resultatene for kundene og forskjellene mellom ulike betalingsruter.