Jobben til… Ana Patkovic, VM Project Manager hos Ganni
Som Visual Merchandising Project Manager hos Ganni jobbet Ana Patkovic med varierte prosjekter, fra internasjonale butikkåpninger og vindusutstillinger til pop-up-butikker i metropoler som Tokyo og New York. I slutten av september avsluttet hun arbeidsforholdet hos det danske motemerket for å satse fullt på frilansoppdrag. I dette intervjuet forteller hun om sin karrierevei, arbeidshverdagen innen visual merchandising, balansen mellom kreativitet og kommersielle mål, samt hvilke ferdigheter faget krever.
- Navn: Ana Patkovic.
- Bosted: København, Danmark.
- Utdanning: Luxury Fashion Design ved ESMOD International.
- Stillingstittel: VM Project Manager hos Ganni A/S.
- Ansatt siden: Januar 2024.
Hvordan kom du inn i faget visual merchandising og deretter til Ganni?
«Jeg studerte motedesign ved ESMOD i Paris. Karrieren min startet i showroomene til merker som Rick Owens og Roksanda. Ved siden av mote har jeg alltid hatt en stor interesse for interiør og arkitektur. Jeg ble spesielt tiltrukket av hvordan et merke formidler sin historie utover selve kleskolleksjonene. Visual merchandising var derfor et naturlig neste steg.»
«Deretter begynte jeg i det internasjonale visual merchandising-teamet hos Tommy Hilfiger i Amsterdam. Der bidro jeg i nesten fem år til utviklingen av den globale VM-strategien. Senere flyttet jeg til København for å tiltre som VM Project Manager hos Ganni. Jeg ledet globale prosjekter som vindusutstillinger, pop-ups, showrooms og butikkåpninger – fra det første konseptet til den endelige utførelsen.»
Teksten fortsetter under bildet.
Hva gikk rollen din hos Ganni nøyaktig ut på, og hvordan så en typisk arbeidsuke ut?
«Ingen uker var like. Jeg hadde ansvaret for visual merchandising på tvers av alle markeder og kanaler. Det spente fra butikkåpninger og pop-ups til vindusutstillinger, butikkaktiveringer og showrooms. Det var alltid prosjekter i gang.»
«Jeg ledet prosjekter fra start til slutt. Det innebar at jeg arbeidet med de første konseptene, visualiseringer og tekniske tegninger, men også med budsjetter, produksjon, logistikk, tidsplaner og selve installasjonen.»
«For å gi et eksempel: Jeg kunne samtidig jobbe med et internasjonalt vinduskonsept for neste måned, ferdigstille en installasjon som skulle leveres senere samme uke, forberede showroomet for kommende sesong, utvikle en pop-up i Japan og bistå ved en butikkåpning i Frankrike. Alle prosjektene befant seg i ulike faser og foregikk ofte på forskjellige steder i verden. Kort oppsummert omsatte jeg kreative ideer til fysiske rom.»
Teksten fortsetter under bildet.
Hvordan overførte du Gannis merkevareidentitet til de fysiske butikkene globalt?
«Det var en svært givende del av arbeidet mitt, men samtidig en betydelig utfordring. Hos Ganni samarbeidet vi med dyktige arkitekter for å oversette merkevarens univers til fysiske rom. Ditte Reffstrup, som har vært kreativ direktør i det danske motehuset siden 2009, var tett involvert i å definere det visuelle uttrykket.»
«Gannis butikkonsept er i stadig utvikling, men visse elementer går igjen. Dette inkluderer den danske, hjemmekoselige atmosfæren, verk fra lokale kunstnere, dansk design, vintage-skatter og keramikk fra København. Vi samarbeidet også med lokale kunstnere og fotografer, og tilførte uventede detaljer som knyttet lokalet til merkevarens opphav. Slik fikk hver butikk sitt eget særpreg, uten å miste den gjenkjennelige Ganni-identiteten. Butikkene trengte ikke å være identiske overalt, men det måtte være en rød tråd. Noen ganger er det nettopp de små detaljene som gjør en butikk gjenkjennelig.»
Teksten fortsetter under bildet.
Hvilke avdelinger samarbeidet du med, og hvordan kombinerte du kreative ideer med kommersielle mål?
«Visual merchandising befinner seg i kjernen av organisasjonen. Jeg jobbet tett med det kreative teamet og markedsavdelingen om konsepter for å sikre at merkevarestrategien var helhetlig på tvers av alle kanaler, fra digitalt til retail. Med merchandising-teamet diskuterte jeg blant annet produktallokering, lagernivåer og presentasjonen av nye kolleksjoner. Retail- og wholesale-avdelingene holdt oss oppdatert på behovene i de ulike markedene. VM-teamet fungerer dermed ofte som et bindeledd mellom ulike avdelinger. Man samler forskjellige perspektiver, ideer og forespørsler, og oversetter dem til ett helhetlig fysisk rom.»
«Det mange kanskje ikke forventer, er hvor mye tid man bruker på regneark i denne rollen. Jeg liker den kreative delen best, men en stor del av arbeidet mitt besto av budsjetter, produksjonskostnader, logistikk, koordinering og fremdriftsplaner. Min oppgave var å finne en kreativ løsning innenfor de kommersielle rammene. Noen ganger betydde det å justere materialvalg, forenkle et design eller velge en annen produksjonsmetode. Det er i bunn og grunn en form for kreativ problemløsning.»
Teksten fortsetter under bildet.
Hvilke prosjekter hos Ganni har gjort størst inntrykk på deg?
«Pop-up-butikker var alltid mine favorittprosjekter. Jeg satte pris på å tenke utenfor boksen og bringe Gannis univers inn i nye rom. Hver lokasjon hadde ulik brief, omfang og egne utfordringer.»
«Jeg har fått jobbe med pop-ups i blant annet Tokyo, New York, London og Paris, i samarbeid med fantastiske partnere. Hver pop-up hadde sin egen karakter, men føltes samtidig umiskjennelig som Ganni.»
«Et prosjekt som har festet seg spesielt i minnet, var Selfridges x Ganni Lab-pop-upen i 2024. Vi skapte et altoppslukende rom der vi presenterte kapselkolleksjonene 'Fabrics of the Future' og 'Recut'. Det var også en stasjon for personalisering der besøkende kunne få preget produktene. Designet gjorde stort inntrykk, og det var givende å se hvordan konseptet til slutt ble levendegjort, samt å være involvert i den siste fasen av monteringen.»
Teksten fortsetter under bildet.
Hvilke utviklingstrekk har størst innvirkning på visual merchandising i dag?
«Tempoet i den digitale utviklingen legger stadig større press på de fysiske butikkene. Digitale kampanjer kan justeres langt raskere enn fysiske butikklokaler, hvor endringer krever mer tid og ressurser. Dessuten handler det ikke lenger utelukkende om salg, men også om å skape en opplevelse som føles autentisk og menneskelig. Det forbrukerne ser på nett, og det de deretter opplever i en butikk, må oppleves som én sammenhengende historie.»
«Jeg forventer at butikker vil satse enda mer på opplevelser, med fleksibelt inventar og eksponeringsverktøy som enkelt kan tilpasses ulike kolleksjoner og lanseringer. Denne fleksibiliteten henger også sammen med bærekraft. Gjenbruk og ansvarlige materialvalg må integreres i briefen helt fra starten. Det handler kontinuerlig om å finne en balanse mellom fornyelse og lengst mulig levetid for materialene.»
Teksten fortsetter under bildet.
Hvordan har rollen innen visual merchandising endret seg, og hva forventer du av fremtiden?
«Jeg leste nylig en interessant artikkel om hvordan visual merchandisere i stadig større grad må være allsidige. Det kjenner jeg meg veldig igjen i. Man må ha innsikt i salgstall, KPI-er og resultater, men samtidig kunne tenke som en designer eller arkitekt. Markedsføring, trender og historiefortelling spiller også en rolle, samtidig som man har ansvaret for vareeksponering og standarder i butikk. Det er et svært bredt ansvarsområde.»
«Jeg har selv erfart denne utviklingen og forventer at den bare vil forsterkes. Etter hvert som KI og optimaliserte arbeidsprosesser blir en større del av arbeidshverdagen, vil denne tverrfaglige kompetansen sannsynligvis bli enda mer selvsagt. Det er ikke lenger nok å bare være dyktig i visual merchandising. Man må også ha en dypere forståelse av retail-landskapet og vite hvordan de ulike delene av en organisasjon henger sammen.»
Teksten fortsetter under bildet.
Hvilke ferdigheter er viktige for en karriere innen visual merchandising, og hvilket råd vil du gi til nyutdannede?
«Kreativitet er viktig, i likhet med kunnskap om trender, visuelle identiteter og merkevarebygging. Men man må også være strukturert og analytisk. Man jobber med fremdriftsplaner, salgstall, sortimenter og lagernivåer. I tillegg må man være en god problemløser. I praksis oppstår det uforutsette situasjoner, som forsinkede vareleveranser eller budsjettbegrensninger. Man må kunne omstille seg raskt og sørge for at prosjektene holder fremdriften.»
«Mitt råd er å først skaffe seg praktisk erfaring i butikk. Det er viktig å forstå hvordan et butikkmiljø fungerer og hvordan forbrukerne handler. Samtidig kan man komme inn i dette fagfeltet med svært ulik bakgrunn. Det er en givende karriere fordi ingen dager er like. Jeg satte alltid pris på å kunne lukke laptopen innimellom, jobbe praktisk, reise og samarbeide med ulike team for å vekke en merkevareopplevelse til live.»
Dette intervjuet ble gjennomført skriftlig.