Det finnes utallige bærekraftsinitiativer, men hvem i moteindustrien driver faktisk omstillingen – uavhengig av om innsatsen deres er synlig for offentligheten eller ikke? Vi intervjuer changemakers, konsulenter, bærekrafteksperter og aktivister i motebransjen. Hva kan vi lære av arbeidet deres?

Dr. ir.Natascha van der Velden, uavhengig forsker og konsulent innen bærekraftig mote og tekstil. Som ekspert kommenterer og analyserer hun regelmessig bærekraftig mote i mediene.

Ph.d., industridesigner, red.

Fashioning Change: Dr. ir. Natascha van der Velden

1. Hvem er du, og hva er din bakgrunn og ditt ekspertiseområde?

Jeg er Natascha van der Velden, og jeg har hele livet vært fascinert av tekstiler, klær og mote. I 1994 ble jeg uteksaminert fra TU Delft med spesialisering i bærekraftige tekstiler, som en av de første som jobbet med temaet. Det var et ekte pionerarbeid.

Etter endt utdanning jobbet jeg femten år i tekstilindustrien. Deretter vendte jeg tilbake til TU Delft for å skrive en doktorgradsavhandling om hvordan motedesignere kan påvirke bærekraft. Jeg begynte å spesialisere meg i å beregne miljøpåvirkningen fra ulike materialer og produksjonsmetoder ved hjelp av livssyklusvurderinger (LCA). Siden den gang har jeg jobbet med forskningsprosjekter, gitt råd til bedrifter, skrevet artikler og undervist i bærekraft og LCA innen tekstil.

2. Hva jobber du med for tiden?

Jeg jobber med prosjekter som hjelper bedrifter med å måle og forbedre bærekraft kvantitativt. For eksempel jobber jeg tett med en bedrift som etablerer et system for on-demand-produksjon. Det betyr at klær først produseres når det er etterspørsel etter dem. Dette står i skarp kontrast til den vanlige praksisen i motebransjen, der produkter først utvikles og produseres, og deretter presenteres for forbrukeren. Etterspørselsdrevet produksjon er en lovende metode for å motvirke overproduksjon og destruksjon av usolgte klær.

I tillegg fokuserer jeg på materialforskning, inkludert bruk av resirkulerte tekstiler og bearbeiding av tekstilavfall, for å ytterligere forbedre produkters bærekraft.

3. Hvordan har bærekraft utviklet seg siden doktorgradsavhandlingen din (2016)? Hvilke fremskritt har skjedd? Og vil du i det hele tatt kalle det fremskritt?

Det siste er et godt spørsmål. Sett fra et perspektiv med etterspørselsdrevet produksjon, er det vanskelig å forstå hvorfor størstedelen av bransjen fortsatt holder fast ved masseproduksjon og de endeløse prisreduksjonene på varer som ikke selger godt.

På den positive siden har bærekraft kommet på alles radar. Både hos fagfolk i motebransjen og hos studenter på utdanningene. Den bevisstheten er avgjørende: Hvis man ikke vet hva som foregår, kan man heller ikke finne løsninger.

På den negative siden synker ikke tallene, som den samlede miljøpåvirkningen, markant ennå. Dette skyldes primært at det produseres mer og mer. Man kan gjøre produkter mer bærekraftige, men hvis det totale volumet fortsetter å øke, forblir den samlede påvirkningen høy. Uten sterke insentiver eller tydelig lovgivning vil dette ikke endre seg raskt. Dessverre er det i en verden med frihandel vanskelig å etablere effektive regler. Og når det endelig er lovgivning på vei, ser man at lobbyister fra næringslivet forsøker å vanne den ut, slik det skjedde med CSDDD.

Å nå klimamålene for 2030 – som 55 prosent mindre CO₂-utslipp sammenlignet med 1990 – er komplisert. Sektoren produserer nå så mye mer at selv en halvering av utslippet per produkt ikke er tilstrekkelig. Det bekymrer meg.

Heldigvis ser jeg også lovende utviklinger: Mange bedrifter investerer i innovasjon, og det oppstår spennende kombinasjoner av teknologi og håndverk. Men det krever en langsiktig innsats.

Tekstilsektoren er for øvrig ikke alene om dette: Mange industrier sliter med de samme utfordringene.

4. Hvilket budskap eller tankevekker har du til våre lesere?

Forbrukerne forventes å ta 'de riktige valgene', selv om det er fullt forståelig at de handler på salg eller under Black Friday – varene blir jo tilbudt til lave priser, og det er ikke ulovlig å kjøpe dem. Jeg mener at bedriftene selv må ta et større ansvar.

Heldigvis blir det stadig viktigere at organisasjoner har tilgang til all produktinformasjon. Sørg for å ha svar på spørsmål som: Hvor kommer produktet mitt fra? Hvilke materialer inneholder det? Hvem produserer det? Hvordan og av hvem blir det brukt? Og hva kan skje med det ved slutten av levetiden (kan det gjenbrukes eller bearbeides til nye klær)? Ikke bare på grunn av den kommende CSRD-rapporteringsplikten og det digitale produktpasset, men også fordi forbrukerne rett og slett forventer det.

De som produserer langt unna – ofte for å outsource arbeidskraft, en typisk stor kostnad, til lavkostland – har automatisk mindre oversikt og kontroll. Jeg har stor tro på en mer lokal økonomi. Jo kortere og mer håndterbar forsyningskjeden er, desto mer kontroll har man. Og det kan til og med spare kostnader.

Jeg gir også alltid bedrifter rådet: ‘Gjør mindre, men gjør det bedre’. Med andre ord: Produser smartere. I dag finnes verktøyene for det. Digitale systemer gjør det mulig å avstemme materiallagre, etterspørsel og produksjon tett med hverandre, slik man ser ved on-demand-produksjon.

Ta for eksempel whole-garment-strikkemaskiner, som kan produsere et helt plagg i én operasjon. Det sparer mye manuelt arbeid – nok en måte å gjøre forsyningskjeden kortere og lokal produksjon mer realistisk på.

5. Hvordan ser du på motebransjens fremtid? Er glasset ditt halvfullt eller halvtomt?

Mote er et utrolig spennende tema: Alle har en mening om det fordi det er tett på folks hverdag. Det sikrer at bærekraft er og forblir på dagsordenen.

Samtidig føler jeg at det virkelig må skje en endring. Jeg har faktisk ventet i tretti år på et stort vendepunkt. Mange initiativer, som de innen sirkularitet, er verdifulle, men fortsatt ganske små i forhold til det som er nødvendig: systemendring.

6. Hvilke initiativer ser du for eksempel?

Ta for eksempel utviklingen innen resirkulering: nye halvsyntetiske materialer laget av gamle tekstiler, den eksisterende resirkuleringen av ull og den økende oppmerksomheten rundt resirkulering av bomull. Dette er skritt i riktig retning.

Men det finnes også mindre gode eksempler. Som for eksempel resirkulert polyester, som i utgangspunktet virket positivt. En etikett med ‘laget av resirkulert materiale’ ser jo bærekraftig ut, men å bruke plastflasker til å lage polyesterklær er det ikke. Det tok flere år før den kunnskapen ble utbredt.

En LCA for tekstiler viser at nye, biobaserte eller resirkulerte materialer ikke automatisk er mer bærekraftige. Miljøpåvirkningen avhenger av den spesifikke anvendelsen. For å håndtere materialer smartere, trengs det mer grunnforskning på hvilke materialer som fungerer best i hvilken kontekst – noe som fortsatt skjer sjelden i denne tradisjonelle sektoren.

7. Utover innovasjon, hvordan ser du på betydningen av samarbeid?

Hvor motebransjen tradisjonelt har vært tilbakeholden med å dele kunnskap eller ressurser, er bedrifter og utdanningsinstitusjoner nå i økende grad villige til å samarbeide. Det er positivt og viktig, for samarbeid gir store fordeler: Det fremmer innovasjon, effektiviserer prosesser og bidrar til å gjøre sektoren mer bærekraftig.

Samarbeid med andre fagdisipliner blir også stadig viktigere. Tenk for eksempel på matematikere som kan modellere nye teknikker og systemer. Ved å se utover eget fagfelt, oppstår det løsninger som muliggjør en reell, fundamental endring.

Kilder:
- Intervju med Natascha van der Velden den 19. november 2025.
- Til denne artikkelen er det brukt KI-verktøy for transkribering av intervjuet og som skriveassistanse.

Denne artikkelen ble oversatt til norsk ved hjelp av et KI-verktøy.

FashionUnited bruker KI-språkteknologi for å gi moteprofesjonelle over hele verden bredere tilgang til nyheter og informasjon. Selv om vi etterstreber nøyaktighet, er KI-oversettelser i konstant utvikling og er kanskje ikke feilfrie ennå. For tilbakemeldinger eller spørsmål om denne prosessen, vennligst kontakt oss på info@fashionunited.com.

Denne artikkelen ble oversatt til norsk ved hjelp av et AI-verktøy.

FashionUnited bruker AI-språkteknologi for å gi bredere tilgang til nyheter og informasjon for motefagfolk over hele verden. Selv om vi streber etter nøyaktighet, er AI-oversettelser stadig under utvikling og er kanskje ikke feilfrie ennå. For tilbakemeldinger eller spørsmål om denne prosessen, kontakt oss på info@fashionunited.com.