• Home
  • News
  • Fashion
  • Ny EFA-rapport tar for seg behovene til en bærekraftig, rettferdig og kreativ motebransje

Ny EFA-rapport tar for seg behovene til en bærekraftig, rettferdig og kreativ motebransje

European Fashion Alliance har utarbeidet 63 anbefalinger som skal presenteres for EUs myndigheter.
Fashion
AI-generert bilde for illustrasjon. Bilde: FashionUnited
By Simone Preuss

loading...

Automated translation

Les originalen de or da es fi fr it nl pl sv tr
Scroll down to read more

European Fashion Alliance (EFA), et europeisk nettverk av nasjonale moteorganisasjoner og -institusjoner, publiserte torsdag en bransjerapport om behovene til den kreative europeiske motebransjen i 2025 («On the Needs of the European Creativity-Driven Fashion Industry 2025»). Rapporten er basert på en omfattende undersøkelse blant 26 EFA-medlemmer, med et spesielt fokus på små og mellomstore bedrifter (SMB). Funn fra den tidligere publiserte undersøkelsen «Status of European Fashion» er også inkludert.

«Hvis Europa skal innta en global lederrolle, må vi styrke de kreative kreftene som former fremtiden. Denne rapporten staker ut kursen for denne støtten og viser tydelig hvor det er behov for målrettede investeringer, politisk samordning og strukturelle forbedringer», kommenterer Scott Lipinski, administrerende direktør i Fashion Council Germany og styreleder i European Fashion Alliance, i en pressemelding.

Rapporten identifiserer sju kjerneområder som krever systemisk støtte for å sikre at Europa forblir en global leder innen bærekraftig og kreativ mote. For dette formålet er det utarbeidet 63 anbefalinger som skal presenteres for EUs myndigheter. De sju kjerneområdene er bærekraft, innovasjon, utdanning, kommunikasjon og distribusjon, ansvarlig forbruk, systemisk støtte til den kreative motebransjen og styrking av hele verdikjeden. FashionUnited har oppsummert hovedpunktene og anbefalingene for hvert kjerneområde.

1. Bærekraft og innkjøp

Selv om 88 prosent av bransjeaktørene investerer i bærekraft, mangler 59 prosent av bedriftene de nødvendige verktøyene for å implementere høykvalitetspraksis. Blant barrierene SMB-er står overfor, er høye kostnader for «bærekraftige» materialer, et uoversiktlig landskap av upålitelige sertifiseringsmerker og mangel på data om tilgjengelige leverandører.

Rapporten anbefaler derfor en revisjon av merverdiavgiftsdirektivet for å muliggjøre reduserte satser for sertifiserte bærekraftige materialer. Videre foreslås utviklingen av en sentral EU-plattform med en liste over sertifiserte leverandører av bærekraftige materialer for å forkorte forsyningskjedene. Det fremheves også behovet for å tilby kuponger eller finansiell støtte til SMB-er for å gi dem tilgang til kostbare bærekraftssertifiseringer.

2. Innovasjon og teknologi

Innovasjon i motebransjen anses som et tveegget sverd: en nødvendighet for transparens (sporbarhet), men en trussel mot immateriell kreativ kunnskap. Blant de nåværende manglene er at 75 prosent av de spurte bedriftene for tiden ikke bruker innovative løsninger for å sikre produktsporbarhet.

Rapporten foreslår derfor tilskudd til SMB-er for implementering av livsløpsanalyseverktøy (LCA), blokkjede og det digitale produktpasset (DPP). Det foreslås også finansiering av AI-baserte verktøy for overvåking av immaterielle rettigheter (IP) for å oppdage og fjerne forfalskede varer i sanntid. Innføringen av bransjespesifikke skattefradrag for forskning og utvikling (FoU) eller dedikerte finansieringsordninger blir også ansett som hensiktsmessig.

3. Utdanning og kompetanse

Sektoren står overfor en kritisk mangel på produksjonskompetanse og et kunnskapsgap når det gjelder komplekse nye EU-forskrifter. Her avdekkes et regulatorisk gap: Kun 52 prosent av respondentene er kjent med økodesignforordningen for bærekraftige produkter (ESPR), en hjørnestein i den kommende tekstillovgivningen.

Rapporten anbefaler derfor lansering av EU-omfattende kampanjer for å fremme karrierer innen produksjon og tradisjonelt håndverk, samt etablering av en grenseoverskridende mobilitetsordning i «Erasmus-stil» spesielt for lærlinger i tekniske motefag. Den nevner også utviklingen av en enkel sjekkliste for regeletterlevelse og et veikart for SMB-er.

4. Kommunikasjon og distribusjon

Rapporten påpeker betydelige forskjeller i støttenivået mellom medlemslandene, spesielt mellom Vest- og Øst-Europa. Blant markedsutfordringene er at mange merkevarer av bærekraftshensyn velger å forbli små og lokale, men de trenger bedre digital synlighet for å kunne konkurrere mot «ultra-fast fashion».

Blant de viktigste anbefalingene er derfor subsidier til digitalisering, inkludert nettstedsutvikling og opplæring i bærekraftig e-handel. Det foreslås også tilskudd for merkevarer fra mindre markeder slik at de kan delta på internasjonale motemesser og i showrooms.

5. Ansvarlig forbruk

Rapporten understreker at en endring i forbrukeratferd er avgjørende for å støtte kreative merkevarer. Når det gjelder forbrukernes holdninger, mener 66 prosent av respondentene at motebransjens omdømme for tiden er ganske negativt eller negativt.

Etableringen av et EU-merke «Made in Europe» foreslås derfor for produkter der design, håndverk og produksjon foregår i EU.

Innføringen av «reparasjonsbonus»-ordninger på EU-nivå for å redusere kostnadene ved klesreparasjoner for forbrukerne, anses også som hensiktsmessig. Til slutt nevnes finansiering av forskning for å vurdere «ekstrinsisk holdbarhet» (det vil si den emosjonelle tilknytningen til plagg) og sosial merking.

6. Systemisk støtte og verdikjede

EFA krever at mote behandles med samme kulturelle og regulatoriske fleksibilitet som andre sektorer, som musikk eller teater.

Som et strategisk initiativ foreslås en «European Fashion Hub», en sentral digital plattform som skal tilby regulatorisk rådgivning, verktøykasser og nettverksmuligheter for alle kreative merkevarer.

I henhold til de minimis-reglene bør kreativ mote også inkluderes i de kulturelle unntakene i den generelle gruppeunntaksforordningen (GBER) for å muliggjøre et høyere nivå av offentlig støtte.

Innenfor finansiell inkludering bør det innføres lavrentelån og mikrofinansiering spesielt rettet mot små, EU-baserte produsenter.

7. Styrking av hele verdikjeden

Rapporten argumenterer for at det er avgjørende å styrke økosystemet som kreative motebedrifter opererer i, for å støtte dette systemiske perspektivet. Dette inkluderer å lette tilgangen til ansvarlige materialer for små produsenter, bevare og modernisere håndverks- og produksjonskunnskap over hele Europa, samt fremme mer transparente, sporbare og rettferdige forsyningskjeder – både innenfor EU og gjennom partnerskap med pålitelige leverandører fra tredjeland. Ved å styrke hvert ledd i verdikjeden kan EU legge til rette for en mer konkurransedyktig, sirkulær og kulturelt mangfoldig økonomi.

«For nye designere og uavhengige merkevarer viser denne rapporten tydelig hva som kreves for en bærekraftig karriere i den europeiske motebransjen. Å fremme unge talenter gjennom målrettede tiltak, lett tilgjengelig finansiering og rettferdige rammebetingelser er kjernen i arbeidet til Österreichischer Modeverband, og denne rapporten bekrefter dette oppdraget med styrke. Samtidig krever oppnåelsen av disse målene et tydelig og vedvarende engasjement fra politiske beslutningstakere på europeisk og nasjonalt nivå for å omsette rapportens anbefalinger til effektive rammeverk og langsiktige støttestrukturer for motebransjen», oppsummerer Camille Boyer, president i Österreichischer Modeverband.

Mer om rapporten finnes på nettsiden til European Fashion Alliance.

Denne artikkelen ble oversatt til norsk ved hjelp av et AI-verktøy.

FashionUnited bruker AI-språkteknologi for å gi bredere tilgang til nyheter og informasjon for motefagfolk over hele verden. Selv om vi streber etter nøyaktighet, er AI-oversettelser stadig under utvikling og er kanskje ikke feilfrie ennå. For tilbakemeldinger eller spørsmål om denne prosessen, kontakt oss på info@fashionunited.com.

EU
European Fashion Alliance