Loppemarked, mord og gruver i Moldova: Høydepunktene fra FW26 i Chișinău

Samtidig som Moldova, med den nyvalgte statsministeren og investeringseksperten Vasile Tofan, jobber for EU-medlemskap, åpner også den lokale motebransjen seg stadig mer mot utlandet. Dette ble tydelig under moteuken Moldovan Brands Runway (MBR) i Chișinău, hvor over 15 merker presenterte sine kolleksjoner for høst/vinter 2026/27 gjennom visninger, presentasjoner og et pop-up-konsept. Blant deltakerne var både etablerte merker med internasjonal tilstedeværelse og nye, kreative talenter.

For rundt tre år siden deltok kun syv merker på én dag. Nå har MBR utviklet seg til et betydelig større, fire dager langt arrangement med flere ulike lokasjoner, forklarer Nata Mitereva. «Antallet deltakende merker, gjester og søknader har økt markant», fortsetter MBRs kreative leder. «Enda viktigere er det at merkene selv legger mye mer omtanke og ambisjoner i sin deltakelse på MBR.» Publikumsinteressen har nesten tredoblet seg.

For Moldova er mote en betydelig eksportnæring. Ifølge data publisert i mai av Europakommisjonens generaldirektorat for handel, basert på tall fra Eurostat, importerte EU klær fra Moldova til en verdi av 215 millioner euro i 2025, en økning på 10,9 prosent fra året før. Tekstiler og tekstilvarer utgjorde totalt 260 millioner euro, eller elleve prosent av importen, og var dermed den tredje største varegruppen etter vegetabilske produkter, maskiner og utstyr. Sko og hodeplagg bidro med ytterligere 33 millioner euro. EU er landets viktigste marked og mottar, ifølge tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) i samme rapport, nesten 70 prosent av Moldovas totale vareeksport.

Produsenter og eksportører

Moldovske designere satser på lokal produksjon. De samarbeider enten med lokale partnere eller har egne fabrikker. Et godt eksempel er Ionel. Selskapets historie går tilbake til 1945, da det startet med rundt 50 ansatte og 15 symaskiner. I løpet av de siste 80 årene har systuen, som produserer dresser, kåper og arbeidstøy, blitt kontinuerlig utvidet og modernisert. I tillegg til sitt eget merke med samme navn, som har fem egne butikker i Chișinău, inkluderer porteføljen også merkene Giovanni Primo og Prima Bella.

Merker som La Tyana, spesialisert på strikkevarer for kvinner, og Georgette, kjent for sine romantiske kjoler, satser på produksjon i egne atelierer. Georgette ble startet som en skredderforretning av Georgeta Mir i 1997 og har siden vokst til en bedrift med rundt 100 ansatte som også produserer for internasjonale merker.

Flere av de lokale designerne har allerede etablert seg internasjonalt. Merket til designer Julia Allert, som hun grunnla i 2005, er tilgjengelig hos den britiske forhandleren Wolf & Badger, samt hos moteforhandlerne Doors og The Canvas i New York. Doors fører også dameklesmerket Șotropa, som kombinerer klassisk eleganse med elementer fra herremote. Wolf & Badger fører også Georgette og skal ifølge MBR-teamet være i samtaler med La Tyana og Katea Gri. Dameklesmerket Katea Gri, i contemporary-segmentet, ble grunnlagt i 2015 av designer Ecaterina Grigor og er kjent for sin selvsikre femininitet.

Fra palass til gruvesjakt

Etter den offisielle åpningen den første kvelden, fokuserte de to neste dagene på hver sin lokasjon: konsertsalen Nasjonalpalasset «Nicolae Sulac» og Mediacor, et senter for kreativ medieteknologi ved Moldovas statsuniversitet. På den fjerde og siste dagen bød arrangementsstedene på flere overraskelser.

Lørdag formiddag startet det hele på plassen foran jernbanestasjonen med et iscenesatt loppemarked, der Alexei Sorokin hentet inspirasjon fra gateselgere. Designeren pleide tidligere å besøke markedet jevnlig på jakt etter unike funn og uvanlige antrekk, forklarer han til FashionUnited. Nå ønsket han å vende tilbake til dette stedet. «Alle stoffene i kolleksjonen ble kjøpt direkte på loppemarkedet, og hvert plagg er skapt som et unikt stykke», sier Sorokin. «Dermed ble forbindelsen mellom stedet og plaggene helt bokstavelig. Materialer funnet blant markedsbodene fikk en ny form og et nytt liv.»

Han viste til dels dristige kombinasjoner, som en kort, brun jakke over et vidt tyllskjørt med et vattert fôr som stakk ut, kombinert med fargerike leggings med dyreprint. Antrekket ble fullført med leopardmønstrede hæler. Blomstermønstre, slengbukser og en kaotisk, men likevel samstemt materialmiks preget kolleksjonen. Det passet også godt at noen forbipasserende, som tydeligvis ikke visste hva de var med på, gjorde catwalken til sin egen scene og underholdt publikum. Kolleksjonen var en av få som også inkluderte herreklær.

Dette var også den eneste utendørsvisningen under denne utgaven, et poeng som ble enda mer interessant i lys av den påfølgende visningen. Designer Alexandru Rotari valgte nemlig å frakte gjestene til en aktiv gruve, der modellene presenterte kolleksjonen i en sjakt på et sandete og ujevnt underlag. I tråd med den mørke og klaustrofobiske atmosfæren under jorden, fremsto de sterkeste antrekkene – med sine grovstrikkede cardigans og kapper – som inspirert av mytiske skapninger og gotisk estetikk. Stemningen ble forsterket av en dyster arie og trommeslag, som om man hadde havnet midt i en offerseremoni.

Det ble også teatralsk og mørkt hos Vyaz, det mer eksperimentelle merket til designer Denis Vang. Dagen etter forvandlet han catwalken til et soverom for sitt renere og mer kommersielle merke, Duca, med en kolleksjon inspirert av nattøy. Vyaz-visningen hadde et av de sterkeste konseptene denne sesongen. Handlingen var sentrert rundt en krimhistorie der designeren selv var offeret. I starten av visningen lå en modell, med rødt hår som skulle minne om designerens, livløs på et teppe midt på catwalken. De andre antrekkene var inspirert av ulike karakterer, som politi og etterforskere, potensielle gjerningspersoner, den sørgende enken og en gravlegger. Til slutt ble Vang selv ført over catwalken i håndjern av politiet. Morderen i historien var en ny versjon av ham selv, forklarte designeren. Med dette ønsket han å symbolisere sin egen reinkarnasjon og merkets videre utvikling.

Sirkulær økonomi

I tillegg til Sorokin ga også andre merker brukte plagg nytt liv. Allert benyttet seg blant annet av datterens ekspertise for stylingen. Datteren driver med videresalg av vintage-vesker og stilte et utvalg til rådighet for visningen.

Den siste visningen lørdag kveld fant sted i produksjonslokalene til den moldovske kosmetikkprodusenten Viorica Cosmetic, der merket Patru presenterte sin nyeste kolleksjon. Dette upcycling-merket er en del av det sirkulære konseptet til Evghenia Gruzdeva, som står bak den lokale luksusforhandleren Dofamin. Konseptbutikken fører nye varer fra internasjonale merker som Dries Van Noten og Maison Margiela, samt fra fremadstormende designere. Gruzdeva driver også Holy Chic, en egen second hand-butikk for luksusmote. Restlager fra begge butikkene brukes i Patrus kolleksjoner. Visningen viste en sporty og avslappet stil som, med sin bruk av denim, rysjedetaljer og en nedtonet fargepalett, minnet om skandinavisk design. Det sies at Gruzdeva planlegger å presentere konseptet i Paris neste år.

Samarbeid

Selv om MBR retter blikket internasjonalt, bygger moteuken tydelig på samholdet blant de kreative. Her støtter man hverandre gjensidig. Dette samholdet er også en del av moteukens vekst, forklarer Mitereva. Siden starten har det oppstått betydelig flere samarbeid mellom designere, bedrifter og den bredere kreative scenen.

Designere som Vang og Sorokin var ofte å se blant gjestene på andre visninger, både før og etter sine egne. Sorokin hjalp til med å rigge opp og ned settet til Patrus visning, og ryddet servise fra langbordet før gjestene begynte å danse på det under etterfesten.

Sorokin fikk på sin side støtte fra Mitereva, som hjalp ham med å skape loppemarkedsatmosfæren og skaffet til veie plagg som var kjøpt inn til fotoshoots eller hentet fra personlige arkiver, forklarte designeren. Hennes egen dobbeltrolle som hovedansvarlig og Patru-designer understreker også dette samholdet.

FashionUnited ble invitert til Chișinău av MBR.