Iris van Herpen: Hvem andre kunne skapt verdens første ‘plasma’-kjole?

I Paris viser Iris van Herpen nok en gang at naturen er et utmerket utgangspunkt for det mest luksuriøse motesegmentet. Hun debuterer med ‘plasma’-kjoler i Sonic Starquakes, en kolleksjon sentrert rundt strukturene i ‘starquakes’, eller stjerneskjelv, fra eksploderende supernovaer.

Akkurat som ved jordskjelv, vibrerer stjerner av energibølgene som beveger seg gjennom dem, selv om det skjer lysår unna. Skjønnheten er en bieffekt, selv om det ikke fremstår slik i kolleksjonen.

Fractual Universe

'Fractal Universe'-kjolen, et blikkfang i kolleksjonen, minner om klokkeslaget tolv på nyttårsaften, men like mye om en dyster apokalypse. Lynstråler tegner seg på kjolen – og de er livaktige. For å oppnå denne effekten, ladet Van Herpen designet med elektrisitet. Deretter ble det kryogenisk konservert for å holde på energien fra milliarder av fangede elektroner.

I nettene før visningen begynte spenningen å utlade seg autonomt (den opprinnelige planen var at dette skulle skje på catwalken): forgrenede lyn skjøt gjennom den tredimensjonale strukturen. Energien som frigjøres kalles plasma, hovedkomponenten i stjerner, solvind og stjernetåker.

Effekten vakte stor oppsikt i Paris. Også hos prinsesse Maria Chiara de Bourbon-Two Sicilies og skuespiller Daphne Guinness, begge muser og kunder av designeren.

Inspirasjonen til kolleksjonen kommer blant annet fra et eksperiment av den walisiske forskeren Margaret Watts Hughes (1842-1907), som forsøkte å materialisere sin egen stemme til kunst. Hun oppfant eidofonen, en type megafon med en membran av fargepulver. Gjennom vibrasjonene fra sangen hennes begynte pulveret å forflytte seg på overflaten og skapte et kunstverk.

Helix Nebula

I tillegg til denne lynkjolen viste Van Herpen også Helix Nebula i Paris (oppkalt etter den planetariske tåken). Toppen består av to skulpturelle, håndblåste glassmåner fylt med plasma, som reagerer på berøring. På den mørklagte catwalken lyste konstruksjonen opp med en mystisk, dyp rød glød. Til overdelen brukte Van Herpen fint, håndblåst glass – en teknikk hun tidligere har brukt for ‘Airo dress’, som i år var midtpunktet på Met Gala. Toppidrettsutøver Eileen Gu bar konstruksjonen av 15 000 iriserende bobler, festet på nesten usynlig tyll og vekket til live med UV-lys.

Mindre enn ett døgn etter visningen går kolleksjonen allerede viralt på TikTok og Instagram; designeren fra Wamel har igjen lykkes med å tilføre moten en intellektuell dimensjon. Ved å koble seg på vitenskap og teknologi retter hun oppmerksomheten mot naturen som står henne så nær.

Med den stadige bruken av naturfenomener som utgangspunkt for moten sin, kan man få det feilaktige inntrykket at Van Herpen forsøker å forklare universet for oss. Det er ikke intensjonen, forklarer hun i sine shownotes: “Around us, and within us, vast dimensions of reality remain undiscovered. (…) I do not seek to explain these forces; instead, they heighten our awareness of the unknown, reminding us of the mysteries that lie within this multiverse.”