Herremoteuken i Paris høst/vinter 2026: Oppsummering og analyse

ANALYSE

For de som forventet at denne moteuken skulle flytte grenser, lå svaret et annet sted. Forankret i en konkret virkelighet, satser høst/vinter 2026-sesongen på det trygge. Merkevarene søker ikke å finne opp morgendagens mote, men heller å kle dagens mann ved å bekrefte sin signatur med konkrete og rasjonelle plagg. Her er en gjennomgang av noen av de mest bemerkelsesverdige visningene.

Louis Vuitton: Mer enn bare klær

Hos Louis Vuitton ble observatørens blikk mer fanget av kulissene enn av selve kolleksjonen, som besto av funksjonelle og ujålete plagg. Plassert midt på settet, solgte et prefabrikkert hus designet av Pharrell Williams drømmen om en luksusbolig. En iscenesettelse designet for å etablere Louis Vuitton som en kulturell merkevare, der klærne kun er ett element blant mange.

IM Men: En mote som omslutter

IM Men, merket fra den japanske gruppen Issey Miyake som ble lansert i 2021, leverte det som var forventet: en romslig mote med nøye kalkulerte folder som reflekterer den tekniske visjonen til de japanske ingeniørene som designer den.

Merkets uttalte produktfokus (IM kommer fra «im product», et Issey Miyake-merke fra slutten av 1970-tallet) kom til uttrykk gjennom store, lune kåper som så ut som de var skåret ut av dyner, kapper laget av en ansamling myke skjerf, lue-stolaer og en rekke omsluttende plagg som vil glede de mest frosne.

Jeanne Friot: «It’s never too late to fight fascism»

Det var ikke mange designere denne sesongen som brukte visningen som en arena for politiske budskap og aktivisme. Jeanne Friot skilte seg derfor ut, tro mot sin kjønnsløse visjon, ved å presentere en skeiv mote på dansende modeller med en kampklar koreografi.

«Som et svar på samtidens forsøk på å låse fast kropper – å forme dem, gjøre dem leselige, føyelige og normaliserte – feirer forestillingen bevegelse», sto det i notatene til hennes høst/vinter 2026-visning.

Med denne visningen styrker Jeanne Friot sin posisjon som en stemme for minoriteter og viser frem sitt budskap på t-skjorter med slagord som «It’s never too late to fight fascism» (allerede i salg i merkets nettbutikk). Husets signaturkoder var også sterkere og mer intense: paljettbelagt tartan, kilter som ble lengre eller bredere, og hennes ikoniske plagg laget av belter, som dukket opp i nesten hver silhuett – fra stroppeløse kjoler og kåpekraver til en bomberjakke, et skjørt og lårhøye støvler.

Dries Van Noten: En parallell til Dior-stilen under Jonathan Anderson

I motsetning til oversize-trenden, åpnet visningen her med en innsvingt kåpe som minner om dandy- og aristokrat-ånden lansert av Jonathan Anderson med sin første herrevisning for Dior i 2025. Men i likhet med motehuset Dior, sørget kreativ direktør Julian Klausner for å modernisere det distingverte uttrykket med uformelle detaljer. Vi noterte oss denim, luer i «peruansk stil», brosjer med frynser, oppbrettede ermer, jacquard i sterke farger og, selvfølgelig, en mengde print – merkets signatur.

Kenzo: Satser på nyutgivelser

Ingen visning for Kenzo denne sesongen, men en presentasjon på Stockman-byster i Kenzo Takadas tidligere bolig, et hus i japansk stil i Bastille-distriktet. Et sannsynligvis rimeligere valg som ledsages av en kreativ tilnærming i tråd med tidsånden: en tydelig og uttalt retur til husets arkiver.

Pressemeldingen, som en liste over restocks, taler for seg selv: «Tigeren, et ikon fra Kenzo Jungle-kolleksjonen på 1980-tallet, gjør comeback og pryder nå skjortene»; «Den tofargede neo-tailoringen gjør et stort comeback, og gjenoppliver arkivsilhuetter fra 1990-tallet, sist sett i høst/vinter 2022-kolleksjonen»; «Kite-vesken fra 1986 gjør comeback i en nøyaktig kopi og kommer i nye versjoner i skinn med kontrasterende fargeblokker».

Resultatet er en kolleksjon med preppy-preg, anvendelig og nedtonet, som tydelig beveger seg bort fra streetwear-kulturen – signaturen til Nigo, Kenzos kreative direktør siden 2021.

Dior: Det unge aristokratiet som kjernemålgruppe

Dior legger ikke skjul på sine intensjoner. Det er det unge aristokratiet, med andre ord den nye globale eliten, som LVMH-gruppens flaggskipmerke og dets kreative direktør, Jonathan Anderson, har i tankene for sine kolleksjoner. «Dette unge aristokratiet med en Dior-ånd etablerer nye stilistiske forbindelser, drevet av glede og spontanitet, med strittende gult hår, broderte epåletter og en følelse av eklektisk overflod», heter det i visningsnotatene.

I denne sammensatte kolleksjonen med ofte skimrende silhuetter, noterer vi oss flere kjoler og skjørt for menn, noe som forsterker den kjønnsflytende friheten som allerede var til stede i Jonathan Andersons forrige kolleksjon (vår/sommer 2026). En frihet som ikke bare er knyttet til kjønn, men også til stil, og som bevisst distanserer seg fra et konservativt aristokrati for bedre å imøtekomme ønskene til en ungdom som er mer opptatt av avslappet luksus enn av besteforeldrenes stive, tredelte dresser.

Ami Paris: En kolleksjon for nåtiden

Å velge en See Now, Buy Now-strategi ville gitt stor mening for Ami Paris, hvis visning presenterte en kolleksjon som var like aktuell som den var anvendelig. «Kolleksjonen fremkaller en ekte garderobe, representativ for livet, bygget opp over tid», står det i visningsnotatene. Denne konkrete tilnærmingen resulterte i hverdagsplagg som svarer på dagens trender. Vi så derfor oversize-kåper, vide bukser, stripete skjorter og klassiske gensere; kort sagt, ingenting revolusjonerende, men mange praktiske plagg.

Jacquemus: Bekrefter signaturen

Det franske merket avsluttet moteuken i Paris med en kolleksjon tro mot sitt DNA: en slående tittel («Palmier»), en sensuell silhuett og et snev av humor (palmefrisyren besto av en hestehale båret rett opp på toppen av hodet).

Hos Jacquemus, som hos andre, understrekes husets signaturkoder, til og med med eksplisitte hentydninger til arkivene. I denne høst/vinter 2026-kolleksjonen fant vi igjen de geometriske formene i sirkulære hatter og avrundede skuldre, det barnlige uttrykket i et konfettimønster i rødt, blått, gult og svart, mens de figurnære formene, ifølge visningsnotatene, var en ny tolkning av «La Bomba»-kolleksjonen.

Men utover å gjenta signaturkodene, bidro arrangementet også til å rettferdiggjøre en prisposisjonering og legitimitet overfor luksusgigantene. Merket navngir sine (anerkjente) leverandører, Maison Février og Maison Lemarié, i pressemeldingen og nølte ikke med å bruke komplekse materialer (taft, strutsefjær, rocaille-broderier).

Denne artikkelen ble oversatt til norsk ved hjelp av et AI-verktøy.

FashionUnited bruker AI-språkteknologi for å gi bredere tilgang til nyheter og informasjon for motefagfolk over hele verden. Selv om vi streber etter nøyaktighet, er AI-oversettelser stadig under utvikling og er kanskje ikke feilfrie ennå. For tilbakemeldinger eller spørsmål om denne prosessen, kontakt oss på info@fashionunited.com.