Fem nøkkelpunkter fra en herremoteuke i stekende sol

Paris - Fra en ny maskulinitet til kontroversen rundt Louis Vuittons bølge, vil denne herremoteuken i Paris spesielt bli husket for den ekstreme heten som rammet Frankrike.

Louis Vuitton-bølgen

For sin visning, en hyllest til surfing og havet, gjenskapte Pharrell Williams en sandstrand og en gigantisk, kunstig bølge.

Denne storslåtte scenografien, som har vært under forberedelse i flere måneder, skapte kontrovers da den sammenfalt med hetebølgen i Frankrike.

På sosiale medier kritiserte nettbrukere sløsingen med ressurser.

LVMH, den franske luksusgiganten som eier Louis Vuitton, presiserer på sine nettsider at vannet som ble brukt, levert av det offentlige vannverket i Paris, vil bli «ført tilbake til avløpsnettet via et lukket kretsløp».

I forkant av arrangementet ble Williams også kritisert av studenter som bor i studentbyen sør i Paris, der visningen fant sted. Deres hverdag ble sterkt påvirket under forberedelsene.

Stedet har tidligere blitt privatisert for en visning av det spanske merket Loewe, som også eies av LVMH, konglomeratet ledet av milliardæren Bernard Arnault.

«Å gjenoppfinne maskuliniteten»

Transparente stoffer, undertøysreferanser, svært korte shorts... Flere merker presenterte kolleksjoner med tydelig feminin innflytelse, fra belgiske Dries Van Noten med sensuelle silhuetter i nude- og akvamarintoner, til franske Egonlab med undertøysinspirerte sett.

Denne sesongen er «en bekreftelse på sammensmeltingen mellom herre- og damegarderoben», forklarte Patrick Clark, moteredaktør for GQ France.

Designerne brukte silke, sateng og transparente materialer for å gi kolleksjonene flyt og sensualitet, en måte å «gjenoppfinne maskuliniteten» på, la Clark til.

Jonathan Andersons kolleksjon for Dior var et annet tydelig eksempel, spesielt med sine flytende dresser i svært lette, nesten gjennomsiktige stoffer.

Tradisjonelt sett fremhever dresser trekkene til en ideell, sterk mannskropp og reflekterer mannens rolle i samfunnet. Ved å innlemme silke, chiffon og andre lette materialer, «bryter Anderson med kodene for det maskuline og det feminine», ifølge journalisten.

Inspirasjon: Pyjamas

En annen måte å bryte koder på er å introdusere uventede referanser, som pyjamas – en trend som allerede har begynt å vise seg i tidligere sesonger.

Hos Dior forlenget Anderson disse nattplaggene til knelengde og gjorde dem om til en slags tunikaer. Han presenterte også sett som ligner todelte pyjamaser i et tykkere, uniform-lignende stoff i khaki-, blå- og beigetoner, med krage og kanter i svart.

Britiske Sarah Burton hentet også inspirasjon fra pyjamasen for et sett i sin første herrekolleksjon for Givenchy: et todelt, rutete sett i beige og blått, med en elegant kåpe fôret med samme stoff.

«Vi kan snakke om en pyjamaseffekt, men en ganske sofistikert luksusvariant [...] med denne ideen om letthet, transparens og lag-på-lag», uttalte Alice Feillard, innkjøpsdirektør for herreklær hos Galeries Lafayette.

Vannpistoler og vifter overalt

Hetebølgen preget programmet under moteuken og tvang designere og publikum til å finne løsninger for å takle varmen.

På flere visninger ble det delt ut vifter – noen hjerteformede, som hos Institut Français de la Mode, og andre personalisert med navnet til hver gjest, som hos Dior.

Franske Egonlab var mer originale: De ga vannpistoler til gjestene, og på slutten av visningen sprayet arrangørene vann på publikum.

Mer skinn

Bruken av skinn var mer fremtredende denne sesongen.

Louis Vuitton viste skinnbukser i mørke toner, matchet med en jakke; hos Dior var de mer kamelfargede. Saint Laurent brukte materialet i plettfrie dresser i beige, og spanske Sonia Carrasco inkluderte brune skinnbermudas.

Hos Givenchy presenterte Burton en serie med tracksuits helt i skinn, i intense farger som blått, fuksia og gult.

«Skinnet blir mer formbart» for å gi en idé om «fleksibilitet, flyt, letthet, nesten som smør», sa Feillard, og la til at denne typen plagg selger svært godt.