Techtextil og Techprocess 2026: Mellom innovasjonskraft og implementeringspress

De to messene Techtextil og Texprocess, som ble avholdt i Frankfurt am Main forrige uke, demonstrerte den betydelige innovasjonskraften i tekstilbransjen. Rundt 1 700 utstillere fra over 100 land presenterte nye løsninger for tekniske tekstiler og deres bearbeiding. Samtidig ble det tydelig i mange samtaler: Det finnes mange gode ideer – utfordringen ligger primært i å implementere dem i industriell skala.

Mer enn 36 000 besøkende fra 112 land benyttet messene til å informere seg om aktuelle utviklingstrekk og diskutere bransjens situasjon. Temaer som ble tatt opp, inkluderte de merkbare belastningene fra geopolitisk usikkerhet, forstyrrede forsyningskjeder, høye energi- og råvarepriser, samt økende regulatoriske krav. «De volatile markedsutviklingene endrer forretningsmodeller på en varig måte», sier Detlef Braun, administrerende direktør for Messe Frankfurt. «Tilkobling, fleksibilitet og hurtighet er sentrale suksessfaktorer i dette miljøet. På Techtextil og Texprocess samles de relevante aktørene for å raskere kunne omsette ideer til praktiske anvendelser.»

Resirkuleringsinnovasjoner og redusert avhengighet av fossile råstoffer

Mens temaet bærekraft sto tydelig i sentrum for mange innovasjoner under forrige arrangementet for to år siden, viste også årets messe at dette fortsatt er et sentralt anliggende for bransjen – om enn mindre uttalt og ikke lenger som den eneste drivkraften.

Et eksempel på dette er temaet «Nature Performance», hvor det ble presentert naturlige og biobaserte alternativer til klassiske kjemiske fibre. Fokuset var på materialer som kombinerer bærekraft med høy ytelse, samtidig som de reduserer CO₂-utslipp og er resirkulerbare. For eksempel presenterte sytrådspesialisten Amann den første sytråden laget av cellulose – uten polyesterkjerne, og Oceansafe introduserte en høytytende polymer basert på biobaserte og resirkulerte råstoffer, som kan skaleres for industriell bruk.

Den amerikanske fiber- og teknologileverandøren The Lycra Company satser også i økende grad på biobaserte fiberandeler, samtidig som de jobber med resirkuleringsløsninger. «Tidligere trodde man at stoffer med Lycra ikke kunne resirkuleres – men det stemmer ikke. Det er et spørsmål om teknologi», sier Arnaud Ruffin, Vice President Brands & Retail Business hos The Lycra Company. I dag er det mulig å separere blandingsfibre med Lycra tilbake til sine opprinnelige komponenter, som polyamid og Lycra. For å videreutvikle disse teknologiene ble det i desember startet et samarbeid mellom RadiciGroup – via forskningsavdelingen Radici InNova –, undertøysprodusenten Triumph og The Lycra Company. Målet er å resirkulere produksjonsavfall og teste metodene under reelle forhold. Parallelt jobbes det allerede med løsninger for resirkulering av forbrukeravfall, ifølge Ruffin.

Også innen overflatebehandlinger går utviklingen i retning av biobaserte råmaterialer, som hos den tyske tekstilkjemispesialisten Rudolf. Selskapet har utviklet en biobasert behandling med termoregulerende egenskaper som forhindrer varmeopphopning. Vannavvisende behandlinger fri for per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) er også fortsatt et viktig tema i bransjen. Så sent som i januar i år testet Greenpeace i Østerrike jakker fra C&A positivt for ulike «evighetskjemikalier» og offentliggjorde at grenseverdiene var overskredet. Det testes nå betydelig mer, sier Alexander Hanel fra Rudolf, men påpeker at problemet med PFAS er at stoffene nå kan påvises overalt på grunn av krysskontaminering. «Det har blitt vanskelig å ikke finne dem», sier Hanel. Et generelt forbud mot PFAS i klesindustrien har vært diskutert i flere år. I Frankrike, Danmark, Norge og enkelte amerikanske delstater finnes det allerede omfattende restriksjoner. Rudolf har tilbudt PFAS-frie behandlinger siden 2004.

Bærekraft består – men med nye premisser

Bærekraft er fortsatt et viktig fokus, men med et merkbart perspektivskifte. For bare noen få år siden var hovedmålet med EUs Green Deal å gjøre tekstilindustrien mer bærekraftig og klimavennlig. Denne visjonen består, men suppleres i økende grad av et annet sentralt spørsmål: Hvordan kan den økologiske omstillingen forenes med industriell konkurranseevne i Europa? På bakgrunn av globale kriser, forstyrrede forsyningskjeder og økende geopolitiske spenninger har det politiske fokuset i Brussel utvidet seg betydelig, forklarer Dirk Vantyghem fra den europeiske tekstil- og klesforeningen Euratex. Green Deal har i dag blitt til en «Clean Industrial Deal», der konkurranseevne, forsyningssikkerhet og strategisk autonomi står mer sentralt.

«De siste årene har vært overveldende for mange bedrifter», sier Vantyghem. «Det har vært for mange nye regler, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Nå skal tempoet senkes.» De høye EU-standardene og kravene til etterlevelse (compliance) skal fortsatt gjelde, men i fremtiden skal de håndheves mer konsekvent også for selskaper som selger i Europa – ikke bare for dem som produserer her. Dermed kommer spesielt store internasjonale «fast fashion»-aktører sterkere i reguleringens søkelys.

Samtidig planlegger EU en tettere og mer sentralisert kontroll gjennom en felles tollmyndighet for å forbedre håndhevelsen av reglene. Offentlige anskaffelser skal også i større grad benyttes for å styrke europeiske bedrifter og fremme investeringer i den lokale industrien. I tillegg satser EU i økende grad på nye internasjonale partnerskap for å redusere eksisterende avhengigheter – for eksempel av Kina eller USA.

Automatisering og KI: Store løfter, krevende virkelighet

I årevis har automatisering og videreutvikling av produksjonen spilt en sentral rolle i tekstilindustrien – noe som ble spesielt tydelig på messen. Symaskinprodusenter som Dürkopp Adler viste frem sine nyeste syautomater, mens maskinprodusenter presenterte konsepter for helautomatisert produksjon av enkle produkter, som nøkkelbånd og lignende standardvarer. En stoffinspeksjon drevet av kunstig intelligens (KI) fra Laboratory for Artificial Intelligence in Design i Hongkong gjenkjenner også feil på tekstile overflater mer pålitelig og raskere enn det menneskelige øyet.

KI, robotikk og sensorteknologi anses som sentrale drivere for neste produksjonsnivå, selv om implementeringen fortsatt henger etter. «Roboter kan allerede forstå tekstiler, men industrien kan det ikke ennå», sa Massoud Sattari Torki fra ITA Group, og siktet mindre til de enkelte oppgavene roboter kan utføre, og mer til digitaliseringen og automatiseringen av hele prosesser. Tekstiler er svært variable, noe som gjør at klassisk automatisering når sine grenser. Det kreves derfor lukkede reguleringssystemer der sensorikk og bevegelse samspiller tett. Samtidig bremser fragmenterte data, manglende integrasjon og høye kostnader oppskaleringen. «For mange løsninger blir værende på pilotstadiet», sa Torki, og etterlyste flere implementeringer i den virkelige verden. Han understreket at målet ikke er å erstatte arbeidskraft, men å supplere den, blant annet på grunn av den økende mangelen på faglært arbeidskraft.

Produktutvikling kan også digitaliseres og effektiviseres ved hjelp av 3D-simulering og kunstig intelligens. «KI er det viktigste temaet på messen», mener Hans-Peter Hiemer fra 3D-programvarespesialisten Assyst. «I Europa har bedriftene så vidt begynt å utforske KI. Asia ligger to år foran oss.» Assyst har derfor startet treningen av en KI på motens språk. Målet er ikke bare å løse kommunikasjonsproblemer; en KI som forstår motetermer kan analysere kolleksjoner raskere, strukturere trender eller generere designideer uten at alt må oversettes til tekniske parametere. Dette akselererer prosesser som prototyping og utvikling av varianter.

Andre innovasjoner innen robotikk og automatisering inkluderer robotsystemer som kan gripe og stable stofflag enten ved hjelp av luftstrøm eller målrettet frysing. Luftstrømløsningen fra Robotextile er allerede i bruk hos C&A og Vaude, forteller med-daglig leder Michael Müller. «Synkende robotpriser, mangel på arbeidskraft og nearshoring driver automatiseringen fremover», er han overbevist om.

Forsvaret som vekstmarked: Økt etterspørsel etter beskyttelse og opprinnelse

En tydelig trend på Techtextil og Texprocess var den økende betydningen av forsvars- og sikkerhetssegmentet for tekstilindustrien. At det for tiden investeres mer i dette området, var merkbart på mange stands. Samtidig blir grensene mellom klassisk arbeidstøy, outdoor-bekledning og militære anvendelser stadig mer utydelige.

«Arbeidstøy, og i økende grad også forsvarssegmentet, opplever sterk vekst», sier Michael Pümpel fra den østerrikske stoffprodusenten Getzner Textil, som blant annet utvikler materialer for skuddsikre vester og infrarød kamuflasje. Samtidig blir produksjonssted stadig viktigere: «Nasjonale forsvarsstyrker prioriterer selvsagt sikkerhetsaspektet, men det blir stadig viktigere hvor produktene er produsert og om forsyningskjedene er pålitelige.» Mange oppdragsgivere velger i økende grad bort innkjøp fra Kina og ser målrettet etter europeiske leverandører.

Dette gjenspeiles også hos underleverandører: Selv knappeprodusenten Prym retter seg nå spesifikt mot forsvaret som kundegruppe og presenterte seg på messen med en militærinspirert profil.

På denne bakgrunn får «Made in EU» en ny dimensjon. Mens begrepet lenge primært ble assosiert med bærekraft, trer nå aspekter som sikkerhet, pålitelighet og strategisk uavhengighet stadig sterkere frem. Etterspørselen etter regionale produksjonsstrukturer øker tilsvarende – noe EU-regelverket nå har til hensikt å respondere raskt på.

Denne artikkelen ble oversatt til norsk ved hjelp av et AI-verktøy.

FashionUnited bruker AI-språkteknologi for å gi bredere tilgang til nyheter og informasjon for motefagfolk over hele verden. Selv om vi streber etter nøyaktighet, er AI-oversettelser stadig under utvikling og er kanskje ikke feilfrie ennå. For tilbakemeldinger eller spørsmål om denne prosessen, kontakt oss på info@fashionunited.com.