Barnemote: Hvordan Playtime etablerte seg som Europas ledende innkjøpsmesse

Playtime ble lansert i Paris med 45 merker og et den gang banebrytende konsept som kombinerte mote, interiør, design og barneprodukter. Messen ekspanderte raskt til Tokyo og deretter New York. I dag har ledelsen tatt et tydelig valg: de ønsker ikke lenger å utvide utstillingsarealet. I stedet fokuserer de på kuratering, personlige relasjoner med merkevarer og innkjøpere, samt digital innovasjon gjennom en helhetlig B2B-plattform.

I møte med innkjøpere som har strammere budsjetter og er mer avventende – men som likevel er på jakt etter nyheter – går Playtime jubileet i møte med optimisme, etter en gjeninnhenting etter pandemien finansiert av et betydelig lån. Her følger et intervju med direktørene Sébastien de Hutten og Chantal Danguillaume.

Playtime Paris feirer 20-årsjubileum i 2027. Utover Frankrike er Playtime også til stede i New York og Tokyo. Vurderer dere andre markeder for øyeblikket?

Sébastien de Hutten: Våre ekspansjoner har alltid vært drevet av markedsbehov, merkevarer eller etterspørsel fra innkjøpere. Etter covid-19 måtte vi konsentrere oss om hovedmarkedene våre og tenke i store geografiske regioner fremfor enkeltland, slik vi gjorde tidligere da vi arrangerte Playtime i Berlin og Las Vegas. Når det er sagt, lanserte vi et mindre arrangement i Los Angeles i fjor kalt Tiny Show on Tour.

I dagens marked gir det imidlertid mer mening å tenke i brede geografiske soner: alle innkjøpere fra Europa, Asia og Oseania kommer til Paris. Budsjettene er reduserte, og det samme gjelder reisevirksomheten. Innkjøpere kan ikke lenger delta på to, tre eller fire messer per sesong. Vi arrangeres ofte samtidig med andre messer, så de besøker gjerne byen av flere grunner samtidig. Playtime har blitt den desidert største messen i vår sektor i Europa: vi har rundt 300 merker, mens Pitti har rundt 100. Det har oppstått et svært stort gap.

Derfor virker det ikke relevant for oss å lansere permanente, storskala messer i andre land. På den annen side var ideen bak Tiny Show on Tour å ha et showroom-format som ved enkelte anledninger kan møte innkjøpere i spesifikke land. Det er et svært enkelt format for merkene: de ankommer med koffertene sine, henger opp plaggene og møter innkjøpere gjennom forhåndsbookede avtaler. Vår siste ambisjon før krigen var å etablere oss i Midtøsten. Dette ble ikke noe av, av åpenbare grunner. Kanskje en vakker dag, ettersom muligheten fortsatt ligger der, men det haster ikke. Vi mener det er avgjørende å legge all vår energi i suksessen til hovedutgavene våre i Paris og New York.

Playtime Paris har eksistert i snart 20 år. Når dere ser tilbake på disse to tiårene, hva er den største utviklingen i B2B-økosystemet for barnemote som messen har vært vitne til, eller til og med drevet frem?

Chantal Danguillaume: Det har ikke vært en stor eller radikal transformasjon, men snarere en gradvis utvikling. Det vi har observert siden lanseringen av Playtime, er først og fremst fremveksten av uavhengige butikker. Noen legger ned i dag, men de første ti årene så vi en eksplosjon av nyåpninger for svært spesialiserte, utpregede premiumbutikker. Disse butikkene har utviklet seg til minikonseptbutikker. Der finner man barneklær side om side med familieprodukter, badetøy og sko, som tidligere ble solgt i svært spesialiserte forretninger.

«Vi startet med et designertilbud, i den forstand man la i begrepet den gang, og har beveget oss over til et kreativt tilbud, som ikke lenger er et tradisjonelt designertilbud.»

Danguillaume: På merkevaresiden har det skjedd en profesjonalisering innen logistikk, produksjon, priskalkulering, visuell presentasjon og kommunikasjon. Vi hadde ikke alle disse nettverkene for 20 år siden. Designerrollen har utviklet seg i takt med forbrukernes forventninger. For 20 år siden hadde merkene et svært sterkt DNA og henvendte seg til unge foreldre som selv kjøpte designermote og ønsket det samme til barna sine. Det var dette Playtime handlet om i starten; de første messene dreide seg utelukkende om eksklusive premiumprodukter. I dag er butikkene og kolleksjonene langt mer tilgjengelige. De imøtekommer forventningene til en bredere gruppe foreldre. Butikkene trenger et bredere sortiment for å samle alt foreldrene trenger på ett sted: sko, utstyr til nyfødte, hudpleie og produkter til alle typer barneaktiviteter.

de Hutten: I merkevareutvalget ser vi et tydelig skille: Vi startet med et designertilbud, i den forstand man la i begrepet den gang, og har beveget oss over til et kreativt tilbud – svært kreativt, faktisk – men det er ikke lenger et tradisjonelt designertilbud. Når vi sier designer, mener vi håndlagde, unike plagg og svært små produksjonsvolumer. Disse konseptene eksisterer knapt lenger, og det gjør heller ikke de håndverksbaserte designermerkene. I dag snakker vi om svært kreative merkevarer med høy merverdi.

Når det gjelder besøkstall, er det flere nasjonaliteter til stede, og hva er Playtime Paris sitt primærmarked i dag?

Danguillaume: Primærmarkedet for Playtime Paris er Europa, etterfulgt av Asia og USA. Historisk sett, med sin svært kreative nisjeposisjonering, har Playtime alltid hatt en sterk tiltrekningskraft på Asia, særlig Japan, hvor man er svært begeistret for kreativ mote og designermote. De siste fire årene har vi også ønsket mange amerikanske innkjøpere velkommen. Det å ha én messe i Paris og en annen i USA skaper en toveis flyt der arrangementene utfyller hverandre. Innkjøperne vi kjenner svært godt i USA, ønsker også å kjøpe inn et differensiert sortiment.

Hva ser disse innkjøperne etter på Playtime Paris i dag, som de ikke så etter for fem eller ti år siden?

Danguillaume: Spørsmålet er noe ambivalent: en innkjøper kommer for å se etter det velkjente, men også etter nyheter. Innkjøperen befinner seg imidlertid i en ganske risikoutsatt posisjon i dag, ettersom de må forskuttere likviditet ved innkjøp. De er tvunget til å være målte og moderate i innkjøpene sine. Å komme på en messe handler også om å finne løsninger på dette: merkevarer tilbyr nå restlager (deadstock) eller oppdelte leveranser. Denne fleksibiliteten rundt kontantstrøm, innkjøp og levering har blitt svært viktig.

Danguillaume: For ti år siden kunne en butikk ha en portefølje på 50 eller 60 merker. Innkjøpere hadde råd til å kjøpe inn postkort, penner og små hårspenner med minstepris på bestillingene (MOQ), fordi alt fløt lettere: salget gikk bedre og tidene var mer fremgangsrike. Da snakker jeg om tiden lenge før covid-19. I dag er utvalget mer begrenset. De store budsjettene holdes igjen til lojale, faste merker, men det er fortsatt et behov for fornyelse, og innkjøperne viker ikke unna nyheter. Mange butikker introduserer dette gjennom pop-ups, spesielle aktiveringer, workshops med sine lokale kunder eller i nettbutikken.

Danguillaume: Innkjøpsprosessen er annerledes nå: mer kalkulert og gjennomtenkt. Likevel må butikkene fortsatt ta risiko for å finne nyheter og utvikle seg i takt med generasjonene. Vi er heldige som har menn og kvinner fra ulike generasjoner i teamet vårt – mødre, fedre, tanter – og vi ser tydelig at dette behovet eksisterer. En innkjøper ser selvsagt etter varer som selger, men også etter produkter som kan plasseres i utstillingsvinduet for å trekke folk inn i butikken.

de Hutten: Et svært viktig poeng er at innkjøperen er ekstremt bevisst på forholdet mellom pris, kvalitet og kreativ høyde. Alle disse multibrand-innkjøperne kan imidlertid kun svare på konkurransen fra massemarkedet gjennom differensiering. Denne differensieringen skjer gjennom høy kreativitet og mer miljøbevisste produkter, i hvert fall i Europa, om enn ikke nødvendigvis i USA. Da fast fashion ble svært dominerende, måtte merkene gå i seg selv. Å produsere basisplagg har ikke lenger noen hensikt, med mindre man kan produsere dem til en svært rimelig pris.

de Hutten: Messens særpreg ligger i denne kurateringen, som imøtekommer innkjøpernes behov for å unngå basisvarer som selges for fem eller seks euro andre steder, der de uansett ikke kan konkurrere. En multibrand-innkjøper posisjonerer seg uunngåelig i forhold til hva som selges andre steder. Deres konkurransefortrinn er merverdi: kreativt, miljømessig eller innen luksussegmentet. Vi generaliserer selvfølgelig; det finnes alle typer innkjøpere avhengig av by, nabolag og målgruppe. Det finnes fortsatt innkjøpere hvor pris ikke er et tema i det hele tatt.

Hvordan velges nye merker ut til Playtime? Må dere avvise mange?

Danguillaume: Før man gjør et utvalg, må man vite hvem man er og hva man sikter mot. På 20 år har Playtime og vareutvalget utviklet seg, men selve DNA-et, den røde tråden, er uendret. Generelt har vi 20 til 25 prosent nye merker på messen. Vi kan ikke akseptere alle som søker, fordi arealet vårt ikke kan utvides. Vi jobber derfor ut fra et fastsatt antall.

de Hutten: Vi ønsker ikke å utvide arealet. Vi har den rette størrelsen i Paris for dagens marked. Dette omfanget tilfredsstiller både merkevarer og innkjøpere, som finner all den variasjonen de trenger uten for mye gjentakelse.

Danguillaume: Utvelgelsen skjer ganske naturlig. Nye merker sender oss søknadene sine, enten det gjelder livsstil, mote, tilbehør, møbler eller kosmetikk. Noen har bare en håndlaget lookbook, mens andre allerede har en ferdigutviklet nettside. Enkelte merker har eksistert i årevis uten å stille ut på Playtime, men ønsker av en eller annen grunn å bli med på messen nå. Utvelgelsen baseres på flere kriterier: merkets historie, differensiering, utviklingskontekst, hvor bedriften befinner seg i sin livssyklus, og hva som er målet med å delta på Playtime. Søknadene behandles av en komité bestående av salgsteamet og meg selv.

Danguillaume: For å vurdere en kolleksjon setter vi oss i innkjøperens sted. Spørsmålet er ikke om jeg personlig liker produktet, men om denne kolleksjonen vil appellere til en innkjøper. Er den helhetlig nok? Attraktiv nok? Er det sammenheng mellom pris, produksjon og merkevarens historiefortelling? Så lenge det er en rød tråd, og merket skiller seg ut og har sin egen historie, sier vi ikke nei. Omvendt har vi avvist merker som ikke var klare, eller hvor produkttypen ikke matchet innkjøperne som besøker messen i dag. Det er der vi trekker grensen. Noen merker ringer oss hver sjette måned; vi tar oss tid til å prate med dem, og enkelte har blitt med på messen et halvt år senere etter å ha innsett at det var for tidlig for dem ved forrige korsvei.

«Innkjøpere elsker nyheter, men de venter litt for å bli bedre kjent med deg: man kommer ikke til messen og tenker 'bingo, alt går på skinner'.»

Danguillaume: Det er en investering. Å ankomme en messe med en ny kolleksjon er ekstremt givende, men det kan også være svært frustrerende. Innkjøpere elsker nyheter, men de venter litt for å bli bedre kjent med deg: man kommer ikke til messen og tenker «bingo, alt går på skinner». Utover selve kolleksjonen handler det om forberedelsene til messen og hvordan kolleksjonen presenteres. Akkurat som et butikkvindu – og enda viktigere i en lang rekke av messestands – trenger du noe som får folk til å stoppe opp. Fordelen på Playtime er at alle stands kan spesialtilpasses: ingen er like.

Hvordan har prisene for å stille ut utviklet seg over 20 år?

de Hutten: Vi øker prisene våre svært lite. Prisene våre er allerede to til tre ganger lavere enn på messer for voksenmote. Det krever en reell innsats: vi driver ikke barnemotemesser på samme måte som voksenmote- eller interiørmesser; marginene våre er helt annerledes. Vi prøver å holde prisene overkommelige. Vi øker dem omtrent hvert tredje år, med 2 til 3 prosent.

Danguillaume: Vi prøver virkelig å opprettholde en rettferdig balanse for alle. I dag koster en nybegynner-stand rundt 1500 euro, inkludert synlighet og dedikerte nettartikler. Det er både mye og lite, avhengig av øyet som ser. Noen merker ønsker å delta, men har ikke likviditeten på plass ennå. Det hindrer oss ikke i å ha en dialog, og noen ganger henviser vi dem videre til støtteordninger og bransjeorganisasjoner.

La oss se på det digitale. Hva har dere implementert på den fronten?

de Hutten: Da Playtime ble lansert, var det digitale aspektet minimalt. Vi lanserte messen med 45 merker, drevet av energi og ambisjoner, med et nytt konsept. På den tiden fantes det kun rene motemesser, og vi ønsket et arrangement som berørte alle universer, inkludert interiør, design, barneprodukter og foreldrerollen – langt forut for hva som ble gjort andre steder. Jeg bygget Playtime-nettsiden selv i Flash. I dag høres det forhistorisk ut, men for 20 år siden var Flash banebrytende. Siden ble svært populær, selv om det bare var en nettside med litt basisinformasjon og en utstillerliste.

de Hutten: Utviklingen har vært enorm. For rundt ti år siden var vi blant de aller første til å lansere en digital ordreplattform. I starten hadde hvert merke ganske enkelt sitt eget digitale showroom der. Ideen var å skape kontinuitet mellom de to årlige tredagers-messene. Tre dager var for kort for mange merker, ettersom relasjoner utvikler seg og trenger å følges opp over tid. de Hutten: Det første og viktigste målet var å åpne muligheter for merker som hadde behov for å satse internasjonalt uten å ha midlene til det; det digitale showroomet ga dem den muligheten. Det andre var å flytte selve ordreskrivingen bort fra messegulvet, slik at messen ble en arena for nettverksbygging og oppdagelse, noe jeg mener er kjernen i en innkjøpers arbeid på en messe.

de Hutten: Plattformen fungerte godt umiddelbart og utviklet seg betydelig under covid-19. Messer over hele verden tok kontakt med oss fordi vi hadde utviklet et bredere konsept som gjorde det mulig for andre messer å ha sine egne nettbaserte plattformer.

Hvor mange merker er på denne plattformen i dag?

de Hutten: Rundt 150. Orderwizz er ikke lenger en enkel ordreplattform, men en helhetlig B2B-plattform. Konkret dekker den alt fra produkt- og prispresentasjon til ordremottak. Den håndterer også proformafakturaer, fakturering – inkludert elektronisk fakturering, som vi er den eneste plattformen i verden til å ha lansert – følgesedler og et integrert e-postverktøy som leder innkjøpere direkte til kolleksjonene. Den dekker hele løpet fra lansering av kolleksjonen og helt frem til levering. Vi tilbyr den til en pris vi ønsker å holde svært gunstig: to til fem ganger rimeligere enn konkurrerende plattformer. Plattformen dekker også dame- og herremote; den har to divisjoner.

Playtime er altså i ferd med å bli en arena for samtaler og nettverksbygging, nesten med et festpreg. Kan fokuset utvikle seg i retning av sluttbruker (B2C)?

de Hutten: Det er noe vi alltid har vurdert, og vi har gjort noen kryssforsøk i løpet av disse 20 årene. Det er imidlertid to svært forskjellige verdener, med helt ulike behov og tilbud. Å slippe inn forbrukere for å se kolleksjoner som må forbli konfidensielle, er problematisk. Dessuten er det ekstremt frustrerende for dem at de ikke kan bestille eller kjøpe noe der og da. de Hutten: Selv om vi gjerne skulle gjort det, har vi kun gjort små fremstøt på mindre messer som i Tokyo, med egne B2C-innslag. Vi innså at logistikken var ekstremt kompleks og at ikke alle merker var klare for å delta på dette. Vår spesialitet er B2B.

Kan dere gi oss en forsmak på 2027-utgaven? Hva kan utstillerne forvente, og hva blir nytt?

de Hutten: Hovedbudskapet er at vi feirer 20 år med Playtime. Dette vil gjenspeiles gjennom både vinter- og sommerutgaven, og kulminere til sommeren med en stor markering. Det vil bli mange nyheter og videreutviklinger på messen.

Danguillaume: Vi skal feire sammen, samtidig som vi benytter anledningen til å gjøre noen endringer. Det kommer nye aktiveringer, kanskje nye soner, utfasing av enkelte områder og introduksjon av andre. Vi holder noen overraskelser tett til brystet som vi ikke vil avsløre helt ennå.

Men messen vil ikke utvides i størrelse?

Danguillaume: Nei. Som de Hutten nevnte, har vi hatt 500 merker på messen tidligere, men det var i en periode med sterk vekst i antall merkevarer. Mange butikker har stengt siden den gang, og merker har forsvunnet. I dag opererer vi med et format på drøyt 300 merker i både Paris og New York – omtrent det samme antallet. Det fungerer svært godt på denne måten.

de Hutten: Playtime handler om kuratering, et vareutvalg av svært høy kvalitet, god organisering og en tett, personlig relasjon til både merker og innkjøpere. Vi har vår egen innkjøpsspesialist som følger opp innkjøperne året rundt, mens salgsrepresentantene og resten av teamet vårt er i konstant kontakt med merkene. Ved å opprettholde denne relasjonen og dialogen kan vi ligge i forkant av nye trender og lytte til merkenes behov.

de Hutten: Vi har aldri fylt opp kvadratmeter bare for å fylle dem, og i dag gjør vi det mindre enn noen gang. Playtime har alltid satt kunst og kunstnere i sentrum for scenografien, fordi det skal være et inspirerende arrangement. Størrelsen er et bevisst valg, og den kommer vi ikke til å endre på.

Barnemote omtales ofte som et nisjemarked i dag, særlig for kreative merker. Hvordan ser dere på denne beskrivelsen?

de Hutten: Det er ikke noe negativt ved det begrepet. Nylig besøkte vi en av de siste uavhengige messene i Paris, Splash, og snakket med arrangørene der. Det er også et nisjemarked, men et som fungerer svært godt. Vi er ekstremt langt unna tallene i fast fashion, men vi er et bevis på at det finnes et reelt liv utenfor det segmentet. Ja, det er et nisjemarked, men nye merker banker stadig på døren. Det er en enorm dynamikk i denne sektoren.

Danguillaume: Det er mye drivkraft og mange unge mennesker som ønsker å skape sine egne kolleksjoner. Det er ikke lenger bare en mor som nettopp har fått barn og synes det mangler noe på markedet. Dette er folk som er fulle av ideer og som er svært profesjonelle helt fra starten av.

Hvilke råd vil dere gi til et ungt merke som deltar på Playtime for første gang i 2027?

Danguillaume: Jeg vil råde dem til å satse og ha tro på det. Man må imidlertid ha tilgjengelig likviditet og en plan for vekst over ett til to år. Man må være forberedt, ha en svært helhetlig kolleksjon og et tydelig DNA, og definere målene sine ganske raskt. Et merke som får delta på messen, har allerede krysset av for disse punktene. Deretter må man møte opp med øyne og ører vidåpne. Jeg anbefaler unge merker på det sterkeste å gå bort og snakke med andre utstillere. Dette skjer mye på Playtime; jeg har sjelden sett et merke bli avvist på en annen stand, og denne erfaringsutvekslingen har en enorm verdi.

Danguillaume: Man må også ta vare på sitt visuelle uttrykk og sin visual merchandising, slik at folk som går forbi standen tenker: «Det produktet der fanget blikket mitt.» Man bør også benytte seg av alt Playtime kan tilby når det gjelder synlighet. Jeg stilte selv ut med et ungt merke på Playtime i messens to første leveår. Jeg vet hvordan det er å komme inn med et nisjemerke. Man må være pragmatisk og ta ett skritt av gangen. Hvis du har noe på hjertet og skiller deg ut fra de andre, er det ingen grunn til at det ikke skal fungere.

de Hutten: Å ikke nøle med å snakke med andre merker er et svært godt råd. Mine øvrige tips er veldig pragmatiske. For det første: vær svært nøye og streng når det gjelder leveringsfrister; dette er noe innkjøpere bryr seg enormt mye om. Å lansere en kolleksjon med leveringsproblemer helt fra start er en katastrofe det er svært vanskelig å hente seg inn fra. de Hutten: For det andre: vær ekstremt metodisk og strukturert, og driv kontinuerlig oppsøkende salg ved å sette av tid til prospektering hver eneste dag. Vi møter fortsatt merker som ikke legger nok vekt på prospektering og salgsarbeid. Likevel har den menneskelige relasjonen kanskje blitt enda viktigere enn før.

de Hutten: Til slutt anbefaler jeg alle å starte med et sterkt digitalt fundament helt fra begynnelsen, enten det er med vår plattform eller en annen. Du må gjøre det enkelt for innkjøperen – både etter messene og mellom sesongene – å gjøre suppleringskjøp, legge inn bestillinger og utforske produktene til enhver tid.

Danguillaume: I tillegg er dette noe vi snakker mye om med PR-teamene og influenserne våre: vi kan kun kommunisere rundt et merke dersom bildematerialet og lookbooken holder høy nok standard. Hvis ikke, er det umulig å inkludere merket i innholdet og publikasjonene våre. Det er en budsjettpost man må planlegge for; det er helt avgjørende. I mangel på gode bilder er det bedre med suverene skisser. Å presentere uprofesjonelle bilder er helt ødeleggende.

Du nevnte influensere og innholdsskapere. Kan du fortelle litt mer om kommunikasjonsstrategien deres?

Danguillaume: Playtime eksisterer ikke bare under selve arrangementene, men året rundt. Målet vårt er å støtte og levendegjøre bransjen for barnemote, livsstil og sko, og å løfte frem aktørene i den. Vi har artikler, et magasin og tilstedeværelse i alle sosiale medier. Vi produserer intervjuer og redaksjonelle saker om merkene våre, innkjøpere og bransjeeksperter. På messen tar vi imot presse og influensere, som også trenger denne arenaen for sin egen utvikling. Alt dette skaper et fellesskap.

«En innkjøpsmesse er et arrangement som pågår hele året.»

Danguillaume: Målet vårt er å holde denne nisjen levende, for en nisje uten et sted å uttrykke seg og være synlig, forblir skjult. Dessuten må en nisje være internasjonal. Kommunikasjonen vår rundt Playtime Paris blir ikke værende i Paris; den kringkastes globalt, akkurat som for Playtime New York. Vi begrenser oss ikke til selve standen eller kvadratmeterne på messegulvet.

de Hutten: En innkjøpsmesse er et arrangement som pågår hele året, eller i det minste i seks måneder per utgave. Vår rolle er å tjene merkene ved å gi dem synlighet ikke bare i løpet av de tre messedagene, men i et halvt år. Utstillerlisten på nettsiden vår brukes kontinuerlig til å gjøre research på merker, akkurat som Orderwizz-nettsiden.

de Hutten: I anledning 20-årsjubileet har vi også gitt merkene en gave. Vi tok utgangspunkt i observasjonen om at innkjøpere trenger det lille ekstra for å oppdage nye merker. Når de forbereder seg til messen, ønsker de ofte å se produktene og prisene på forhånd. Dette er kommende kolleksjoner som ikke kan offentliggjøres åpent. Vi har derfor gitt alle Playtime-utstillere tilgang til Orderwizz i ren showroom-modus, ikke i salgsmodus. Det gir en ekstra mulighet til å bli oppdaget. Innkjøperen stopper ikke lenger ved merkets offentlige profilside – den som alle messer i dag tilbyr i utstillerlistene sine – de ønsker å utforske alle produktene og prisene. Innkjøpere kan nå også chatte direkte med merkene og lage personlige lister over hvilke merker de skal besøke.

Hvordan er den økonomiske situasjonen for Playtime i dag?

de Hutten: Dessverre må vi se tilbake til covid-19-perioden, ettersom de fleste messer måtte starte nesten helt på nytt. Vi opplever nå vekst hver eneste sesong. Vi var tilbake på 300 merker i sommer. Da vi startet opp igjen i 2021, var det med rundt 100 merker, mener jeg å huske.

de Hutten: Fra et rent økonomisk synspunkt gikk messen med underskudd på et tidspunkt. Vi tok et medmenneskelig valg fremfor et strategisk et, noe som i ettertid viste seg å være en svært god strategisk beslutning: vi tok opp et betydelig lån under covid-19 slik at hele teamet kunne fortsette å jobbe, og dermed holde merkene og bransjen i live på nett gjennom den digitale plattformen og kommunikasjonen vår. Salgsteamene våre ringte rundt til merkene for å høre hvordan det gikk med dem og for å støtte dem, og de ringte innkjøperne. Folk har en tendens til å glemme det, men det var en svært tøff periode.

de Hutten: Vi reinvesterte alle de lånte midlene for å opprettholde full tilstedeværelse gjennom hele pandemien. Strategisk sett gjorde dette at vi kom ut i forkant, kunne relansere messene våre før alle andre og bli nummer én i USA i dette segmentet. Likevel var motivasjonen åpenbart å holde hjulene i gang for alle involverte og vise solidaritet. Vi kunne ha stengt ned der og da, åpnet igjen senere og fortsatt som normalt. Dette valget betyr at vår økonomiske situasjon fortsatt er litt sårbar i dag, men vi er svært optimistiske nå som vi endelig er på vei tilbake til en viss stabilitet.