Slik erobrer barfotsko moten

Hva har Chanel, Dior, Louis Vuitton, Camper, Vans og Tamaris til felles? De siste månedene har de alle introdusert skomodeller som minner om barfotsko, eller som eksplisitt markedsføres som det. De følger en trend som lenge har eksistert langt utenfor moteverdenen.

Tidligere latterliggjort som en øko- eller helsesko, blir barfotsko i økende grad et moteuttrykk. Dette er mer enn bare den forventede mottrenden til de voluminøse joggeskoene de siste årene. Mange produsenter kombinerer sine modeller med et løfte om naturlig bevegelse, større bevegelsesfrihet og en sunnere gange.

«De fleste moderne sko svekker føttene», sier Galahad Clark, grunnleggeren av det britiske barfotskomerket Vivobarefoot. Clark kommer fra grunnleggerfamilien til det tradisjonsrike merket Clarks, men har med Vivobarefoot valgt en bevisst motsatt tilnærming. «Vivobarefoot ble grunnlagt for å gjenopprette forbindelsen mellom mennesker og deres naturlige potensial gjennom føttene – et opprør mot ‘Big Shoe’. Vi lager sko som hjelper deg med å føle mer, bevege deg naturlig og leve regenerativt.»

Også for Dirk Pfeffer var temaet en overbevisningssak. Medgrunnleggeren av det tyske merket Blusun kom først i kontakt med barfotsko på et løpearrangement i 2010. «Jeg ble helt forbløffet over hva barfotsko gjør med kroppen og musklene.» Han sa opp jobben sin, bygget opp salget for Leguano frem til 2018 og grunnla Blusun i 2024.

Fra nisje til vekstmarked

Markedet for barfotsko har vokst jevnt i årevis. Mens det kun fantes noen få leverandører på verdensbasis frem til rundt 2010, telte Dirk Pfeffer nylig mer enn 150 merker. Blant disse finner man i økende grad lavprisprodusenter fra Østen, som hovedsakelig selger produktene sine via sosiale medier.

At segmentet er på vei ut av nisjen sin, ble også tydelig på den første Barefoot European Shoe Fair i Offenbach. I fjor presenterte 78 merker seg på verdens første messe for barfotsko. Messedirektør Arnd Hinrich Kappe snakket om en «strålende start» og en «sensasjonell kick-off». Den kommende utgaven finner sted fra 24. til 26. juli og vil presentere mer enn 100 internasjonale merker, inkludert Waldläufer, Tamaris Barefoot og Dockers by Gerli.

Økonomisk utvikler segmentet seg også mye bedre enn markedet for øvrig. Det globale markedsvolumet var på rundt 515 millioner euro i 2024 og forventes å stige til rundt 745 millioner euro innen 2031. I Tyskland er markedsandelen for øyeblikket bare rundt 1,5 prosent, men den vokser mye raskere enn resten av skomarkedet.

«Barfotskomarkedet vokser med mellom ti og 15 prosent hvert år», sier Pfeffer. Blusun oppnådde en omsetning på to millioner euro i sitt andre regnskapsår, noe som var rundt 40 prosent over budsjett. I inneværende år vokser selskapet igjen med mer enn 40 prosent.

Fra løpesko til catwalk

Historien om den moderne barfotskoen begynner i 2004. Da lanserte den italienske såleprodusenten Vibram modellen FiveFingers, en sko med individuelt omsluttede tær som i starten primært vekket oppsikt i løpemiljøet. Konseptet fikk drahjelp av ‘natural running’-bevegelsen, som forfektet minst mulig demping. Spesielt helse- og naturbevisste forbrukere var interessert i minimalistisk fottøy.

Mellom 2010 og 2015 fikk segmentet betydelig fremdrift. Studier om fothelse og biomekanikk satte minimalistisk fottøy i et skarpere fokus. Samtidig utvidet merker som Vivobarefoot og Leguano sin markedstilstedeværelse. En voksende etterspørsel utviklet seg, spesielt i Tyskland, Østerrike, Sveits og Skandinavia.

Balenciaga sto for gjennombruddet i moteverdenen. I 2020 utviklet luksusmerket en tåsko for catwalken sammen med Vibram, og videreførte konseptet i påfølgende kolleksjoner.

Det finnes også en annen designinnflytelse: Tabi. Sko med delt tåparti ble gjort kjent i moteverdenen primært av Martin Margiela, hvis Tabi Boot fra 1988 nå er et av de mest innflytelsesrike skodesignene i motehistorien. I motsetning til klassiske barfotsko har ikke Tabi-sko en helserelatert tilnærming, men den økte bevegelsesfriheten for tærne bygger på en lignende idé. Vivobarefoot har nylig tatt i bruk dette designet med modellen «Tabi Gen 02».

Hva er egentlig en barfotsko?

Boomen bringer imidlertid også med seg et problem: hva er egentlig en barfotsko?

Ifølge spesialiserte produsenter kjennetegnes den av en spesielt tynn, fleksibel såle uten drop, en bred tåboks og maksimal fleksibilitet. Hovedformålet er å beskytte foten, ikke å styre den med demping eller støtteelementer.

Motehusene tolker imidlertid ofte dette kravet mye friere. De adopterer gjerne kun enkeltstående egenskaper som en fleksibel konstruksjon eller en bred tåform. For eksempel beskriver det franske motehuset Dior modellen Roadie, designet av Jonathan Anderson, som en sko med en «ekstremt fleksibel konstruksjon» og en todelt såle som er designet for å følge fotens naturlige bevegelser.

Krav om en standard

Stefanie Steinert, grunnlegger av nettbutikken Freizehn, ønsker å motvirke denne utviklingen. Med posisjonsnotatet «The Barefoot Shoe Standard» etterlyser hun bindende kriterier for bransjen. Målet er å oversette vitenskapelige funn om fothelse til forståelige krav for produsenter og forhandlere.

Bekymringen er at hvis begrepet barfotsko brukes vilkårlig, kan det føre til falske forventninger hos forbrukerne.

«Vi må være forsiktige så vi ikke overvelder forbrukerne. Ellers kjøper de et produkt og blir kort tid etter skuffet over å oppdage at det ikke oppfyller forventningene deres. Derfor blir grundig opplæring stadig viktigere», sier Pfeffer.

Det er også et imageproblem. Mange forbinder fortsatt barfotsko med Vibrams FiveFingers eller klumpete helsesko. Faktisk har designet endret seg betydelig de siste årene. Dagens modeller fra mange produsenter ser minimalistiske, moteriktige og anvendelige ut i hverdagen.

Nye oppgaver for detaljhandelen

Distribusjonen endrer seg også med veksten. I dag selges barfotsko i klassiske skobutikker, så vel som hos forhandlere av friluftsutstyr, sportsutstyr og helseprodukter, og i spesialiserte barfotskobutikker.

«Merrells barfotsko selges med suksess gjennom ulike distribusjonskanaler, både i fysiske butikker og på nett», sier Wetter og Lietzau. Merket er spesielt godt representert i skobransjen, samtidig som frilufts- og sportssegmentet også blir stadig viktigere.

Boomen byr imidlertid på nye utfordringer for den klassiske skohandelen. Barfotsko krever mer forklaring enn vanlige fritidssko. Spesialkunnskap er nødvendig, ikke bare for å rettferdiggjøre den høyere prisen, men også for å kunne vurdere kundenes helseforventninger. Sportsbutikker og spesialforhandlere har ofte et forsprang når det gjelder tillit.

Hvem definerer hva som er sunt?

Vivobarefoot ønsker imidlertid ikke å overlate definisjonsmakten om helse til sportsmarkedet. Med utendørskampanjen «Free Your Feet» stilte selskapet i vår provoserende spørsmål ved sportsbransjens fiksering på demping og tekniske komfortsystemer. Lastebiler med budskapet «Those Soles want you to feel nothing – We want you to feel everything» ble blant annet parkert foran On sin flaggskipbutikk i London.

«Den moderne skoindustrien har brukt tiår på å dempe og kontrollere føttene våre», sier Clark. «Men evolusjonen har allerede skapt det ultimate grensesnittet mellom kropp og sinn. Du trenger ikke mer teknologi mellom deg og jorden, du trenger mindre.»

Dette skisserer konflikten som sannsynligvis vil prege markedet i fremtiden: ikke lenger spørsmålet om barfotsko har ankommet motebildet, men hvem som definerer hva en barfotsko er.