Parisdomstol pålegger Kamad Reworked å betale Louis Vuitton 920 000 euro i erstatning

Den 17. september 2026 avsa Paris tingrett dom i en varemerketvist mellom det franske luksusmerket Louis Vuitton og det franske klesselskapet Kamad Reworked, som produserer og markedsfører plagg laget av autentiske Louis Vuitton-produkter.

Retten fastslo at Kamad hadde krenket Louis Vuittons rettigheter til disse og øvrige varemerker, og tilkjente selskapet 920 000 euro i erstatning (tilsvarende 1,22 millioner dollar): 750 000 euro for krenkelse av selskapets anerkjente varemerker, 10 000 euro for krenkelse av et separat fransk figurativt varemerke, samt 160 000 euro for illojal konkurranse og parasittisme. Retten nedla også forbud og påla destruksjon av de identifiserte krenkende produktene.

Det franske motehuset Chanel oppnådde nylig en tilsvarende avgjørelse mot det samme selskapet. I Louis Vuitton-saken fastslo retten at saksøkte hadde krenket motehuset rettigheter, med grunnlag i det forsterkede vernet som gjelder for varemerker med særlig anseelse.

Kamad Reworked anførte tre hovedargumenter til sitt forsvar: varemerkerettslig konsumpsjon, miljøvern og ytringsfrihet. Paris tingrett avviste samtlige tre anførsler.

Retten fastslår at oppgraderte varer utgjør nye produkter

Hva angår konsumpsjonsprinsippet, fastslo retten at plaggene som saksøkte omsatte, ikke var de samme varene som Louis Vuitton opprinnelig hadde brakt i omsetning. Distribusjon av disse omarbeidede produktene krevde derfor direkte samtykke fra varemerkeinnehaveren.

Ettersom slikt samtykke ikke forelå, konkluderte retten med at de lovfestede bestemmelsene om varemerkerettslig konsumpsjon ikke kom til anvendelse. I henhold til gjeldende immaterialrett er det en grunnleggende betingelse for konsumpsjon at de originale varene med varemerket er brakt i omsetning med innehaverens tillatelse. Rekonstruerte plagg oppfyller ikke dette vilkåret og kan ikke klassifiseres som videresalg i tradisjonell forstand.

Miljøargumenter avvist i kommersiell sammenheng

Retten avviste også miljøvern og bærekraft som gyldige forsvarsgrunner mot varemerkeinngrep. I avgjørelsen ble det presisert at ingen rettslig ramme gir adgang til å la miljøhensyn gå foran etablerte immaterialrettigheter i kommersielle forhold.

Bevis fremlagt under saken viste at de autentiske Louis Vuitton-produktene saksøkte benyttet, hadde betydelig verdi i annenhåndsmarkedet. De originale produktene kunne ha blitt videresolgt uten strukturelle endringer. Ved å omarbeide disse omsettelige varene til nye produkter erstattet saksøkte gjenstander som allerede var egnet for sirkulært salg. Retten konkluderte med at virksomheten opererte som en kommersiell aktør med profittformål, snarere enn som et rendyrket miljøinitiativ.

Kommersiell virksomhet utelukker ytringsfrihetsargumentet

Hva gjelder ytringsfrihet, viste saksøkte til artikkel 11 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter for å begrunne sin kreative virksomhet. Retten fastslo at selv om de omarbeidede plaggene måtte anses å ha originale kunstneriske kvaliteter, var selskapets primære formål å omgå varemerkeretten for å selge varer kommersielt.

Det juridiske panelet understreket at ytringsfrihet ikke kan settes over varemerkerettslig vern når den anvendes i kommersiell handel, fremfor i en debatt av allmenn interesse.