Motebransjen i Europa ruster seg for Trumps tolltrussel knyttet til Grønland

Den europeiske motebransjen står overfor ny usikkerhet etter at president Donald Trump i helgen kunngjorde tollavgifter mot åtte land, inkludert store moteeksportører som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Tiltakene brukes som et pressmiddel for å kjøpe Grønland fra Danmark.

Tollavgiftene, som etter planen skal tre i kraft 1. februar med en sats på 10 prosent og øke til 25 prosent innen juni, innføres samtidig som bransjen venter på en avgjørende dom fra Høyesterett 20. januar. Dommen kan underkjenne administrasjonens myndighet til å innføre slike tiltak uten godkjenning fra Kongressen.

Hva som står på spill i det amerikanske markedet

Tidspunktet kunne ikke vært verre for en bransje der USA utgjør omtrent 30 prosent av Europas luksuseksport. Med vårkolleksjonene allerede i produksjon og høstordrene under plassering, står merkevarene overfor umiddelbare beslutninger om prissetting, leveringsplaner og lagerstyring.

Flere moteselskaper har allerede gått til søksmål for å få tilbakebetalt tollavgifter dersom Høyesterett dømmer mot Det hvite hus. Mange rettsobservatører forventer en slik dom, ettersom et flertall av dommerne virket skeptiske til administrasjonens standpunkt under høringene i november. Den forventede avgjørelsen i desember er imidlertid blitt forsinket, noe som etterlater merkevarene i en operasjonell lammelse.

Hvis de eksisterende tollavgiftene blir kjent ugyldige, kan selskapene få tilbakebetalt millioner. Hvis de opprettholdes, får Trump utvidet myndighet til å bruke handelspolitikk som et våpen – et scenario som bekymrer bransjeledere, gitt hans mønster med å koble toll til urelaterte geopolitiske mål.

Konsekvenser for bransjen

De foreslåtte avgiftene påvirker ikke bare luksusmotehusene, men hele den europeiske leverandørkjeden i motebransjen. Italienske atelierer, franske tekstilfabrikker og britiske skredderverksteder er alle sterkt avhengige av ordre fra USA. En toll på 25 prosent kan tvinge merkevarer til å velge mellom å kutte marginene, øke prisene i et allerede forsiktig forbrukermarked, eller å flytte produksjonen ut av Europa.

Dette er ikke bare tall i et regneark. Vi snakker om håndverksbedrifter, familieeide selskaper og lærlingplasser. Et fall på 20 prosent i ordre fra USA betyr tap av reelle arbeidsplasser. Noen merkevarer utforsker allerede beredskapsplaner: fremskyndet frakt for å rekke fristen i februar, midlertidig produksjon i Mexico eller å fokusere på andre markeder. Men for en bransje bygget på sesongplanlegging og seks måneders ledetider, er reaktive tiltak både kostbare og forstyrrende.

Europas respons

EU diskuterer allerede sine egne mottiltak. Ifølge Politico vurderer EU-tjenestemenn å reaktivere gjengjeldelsestoll verdt 93 milliarder som ble suspendert etter handelsavtalen i juli i fjor. Unionen vurderer også å ta i bruk sitt anti-tvangsinstrument (ACI), som er utformet spesifikt for å motvirke geopolitisk handelsutpressing. President for Det europeiske råd, António Costa, har innkalt til et krisemøte denne uken, noe som signaliserer alvoret i situasjonen. Ledere i motebransjen er imidlertid bekymret for at eskalerende handelsspenninger vil fange bransjen mellom konkurrerende politiske agendaer.

Usikker fremtid

Det som bekymrer bransjen mest, er ikke bare denne spesifikke tolltrusselen, men det bredere mønsteret den representerer. Når handelspolitikk blir et verktøy for et hvilket som helst geopolitisk mål, enten det er Taiwan, Grønland eller morgendagens prioritet, forsvinner forutsigbarheten som er avgjørende for internasjonal handel.

Som en bransjeleder uttrykte det: «Vi har håndtert mange utfordringer, men man kan ikke bygge en virksomhet når spillereglene endres ukentlig basert på hvilket territorium en president ønsker å anskaffe.»

Denne artikkelen ble oversatt til norsk ved hjelp av et AI-verktøy.

OR CONTINUE WITH

Denmark

European Union

Export

Greenland

Tariffs