Klesreparasjon trender – men er det et reelt skifte i bransjen?

Oppmerksomheten rundt reparasjon og vedlikehold av klær er økende. Forbrukerne virker stadig mer opptatt av hva klærne deres er laget av, hvor lenge de vil vare, og hvordan de skal tas vare på. Også merkevarene har fått øynene opp for reparasjon. I løpet av første halvår 2026 lanserte merkevarer og forhandlere som Salomon, Kiabi og Next egne reparasjonsprogrammer, og United Repair Centre, en av Europas største aktører innen reparasjon, åpnet et nytt reparasjonssenter i Paris.

Ifølge Fédération de la Mode Circulaire og KPMG var det europeiske markedet for reparasjon av klær og sko verdt anslagsvis 2,8 milliarder euro i 2025. Det er forventet å vokse med 5,5 prosent årlig frem mot 2030, til en verdi av 3,7 milliarder euro. Markedet er fremdeles relativt lite, og sektoren befinner seg i en tidlig fase. Reparasjon er arbeidsintensivt, forretningsmodellene for merkevarene er ennå ikke fullt ut etablert, og synkende kvalitet på plaggene gjør at mange varer ikke er verdt å reparere. Forskning publisert i første halvår viste at reparasjon kan lønne seg når plaggene er av høy kvalitet, noe som gjør slitesterkt design like viktig som selve reparasjonstjenesten.

På det politiske plan kan reparasjonsbonuser, sirkulær merverdiavgift (MVA) og krav til økodesign bidra til å skalere sektoren. Mens myndighetene gradvis retter mer oppmerksomhet mot insentiver for reparasjon, kan den avgjørende faktoren for bransjen være den økende interessen fra forbrukerne. Etter hvert som flere benytter seg av reparasjonstjenester, lærer å reparere egne klær og etterspør slitesterke produkter, blir merkevarene nødt til å tilpasse seg.

Teksten fortsetter under tekstboksene

Forbrukerinteressen dreier mot vedlikehold og kvalitet

Interessen for klesreparasjon og vedlikehold har vært økende siden 2025 ifølge data fra Google Trends, og diskusjoner om tekstilmaterialer brer om seg i sosiale medier under emneknagger som #fabrictok og #naturalfibertok. Den økende interessen for materialer, og spesielt en preferanse for naturfibre fremfor syntetiske stoffer, henger også sammen med en voksende bekymring for mikroplast i klær og andre forbrukerprodukter. Sirkulært bevisste forbrukere forventer også at klærne deres skal vare. I Samsara Ecos «2026 Circular-Conscious Consumer Report», en undersøkelse blant over 5 000 medlemmer av deres fellesskap – hovedsakelig fra generasjon Z – svarte 89 prosent av respondentene at de forventer å kunne bruke et produkt minst 30 ganger, og 54 prosent mente at kvalitet er merkevarens ansvar.

I tillegg til den økende interessen for kvalitet og levetid, er reparasjon i ferd med å bli noe folk ønsker å vise frem. Synlig reparasjon («visible mending») gjør reparasjon til et stiluttrykk, der utbedringer i økende grad fremheves fremfor å skjules. Ifølge Pinterests «Hobbies Trend Report 2026» økte søk etter «sashiko ideas», den japanske teknikken for synlig reparasjon, med 1 509 prosent, mens søk etter «repair aesthetic» økte med 157 prosent. Enkelte merkevarer satser også på denne trenden; blant annet har reparasjonslappene til Arc’teryx blitt et ettertraktet uttrykk i seg selv.

Merkevarer viser stadig større interesse for reparasjon

Circular Fashion News kartla ni lanseringer og utvidelser av reparasjonsprogrammer blant merkevarer i første halvår 2026. I Frankrike lanserte Kiabi, Moea og Octobre programmer i samarbeid med reparasjonsplattformen Save Your Wardrobe, mens Salomon inngikk partnerskap med United Repair Centre og har siden utvidet tilbudet til Storbritannia, Tyskland, Nederland, Italia og Spania. I Storbritannia lanserte Next reparasjonstjenester med Sojo, Primark med The Seam og Lanx med Tern. Fabienne Chapot inngikk samarbeid med Mended i Nederland, og den australske forhandleren The Iconic startet samarbeid med Hello Tailr.

De nye lanseringene føyer seg inn i rekken av merkevarer som har tilbudt reparasjon i årevis, og i noen tilfeller i flere tiår:

• Barbour introduserte sin tjeneste for re-voksing og reparasjon allerede i 1921, og behandler eller reparerer nå rundt 97 000 plagg årlig
• Patagonia, som har reparert egne produkter siden 1976, reparerte 174 799 plagg globalt i regnskapsåret 2025
• Nudie Jeans, som har tilbudt gratis reparasjon siden 2014, utførte 68 342 reparasjoner og tilpasninger i 2024
• Innen luksussegmentet driver Louis Vuitton 12 reparasjonsverksteder verden over, som håndterer nærmere 600 000 varer i året

Økonomi er både den største drivkraften og den største barrieren

I løpet av første halvår publiserte det svenske forskningsinstituttet RISE (Research Institutes of Sweden) en studie med over 3 000 forbrukere i Danmark, Polen og Sverige om reparasjonstjenester for klær. I Danmark og Sverige var økonomiske fordeler den sterkeste motivasjonen for å reparere, viktigere enn miljøhensyn. I et valgeksperiment knyttet til reparasjon av jeans var respondentene i gjennomsnitt villige til å betale omtrent 40 til 85 prosent av prisen for et nytt par, avhengig av land – selv om forskerne påpeker at disse tallene bør anses som en øvre grense. I Danmark og Sverige var den største barrieren for å bruke reparasjonstjenester usikkerhet rundt kostnad og tidsbruk på forhånd, mens det i Polen handlet om hvor enkelt det er å bare kjøpe nytt.

Samtidig fører prisfall drevet av fast fashion og ultra-fast fashion til at mange plagg blir for billige til at det lønner seg å reparere dem. Når et nytt plagg koster mindre enn å reparere et gammelt, blir prisen den avgjørende faktoren. Dette er grunnen til at mye av den politiske diskusjonen rundt reparasjon handler om å gjøre tjenestene rimeligere for sluttforbrukeren.

Politisk sett kan sirkulær MVA og reparasjonsbonuser gi størst effekt

Politiske virkemidler for å støtte reparasjon fungerer hovedsakelig gjennom tre mekanismer: krav til økodesign for slitesterke og reparerbare produkter, utvidet produsentansvar (EPR) og økonomiske insentiver som reparasjonsbonuser og redusert merverdiavgift. Av disse er det de økonomiske insentivene som mest direkte adresserer kostnadsproblemet forbrukerne beskriver.

Frankrikes reparasjonsbonus er fortsatt det viktigste referansepunktet. Siden 2023 har ordningen gitt forbrukere en umiddelbar rabatt på 7 til 25 euro per reparasjon av klær eller sko hos sertifiserte reparatører, finansiert av merkevarene gjennom EPR-avgifter. I februar 2026 kunngjorde irske myndigheter at de vil teste ut en lignende verdikupongordning for reparasjon fra 2027.

Sirkulær MVA kan potensielt få en enda bredere effekt. EU-lovgivningen har tillatt redusert MVA på reparasjon av klær og sko siden 2022, men få land benytter seg av muligheten. Ifølge studien fra Fédération de la Mode Circulaire og KPMG ville en EU-omfattende sirkulær MVA innført i 2029 øke den årlige veksten til rundt 7,4 prosent, og løfte totalmarkedet i 2030 til om lag 3,9 milliarder euro.

I mai oppfordret Ellen MacArthur Foundation og 69 organisasjoner – inkludert H&M Group, Decathlon, Zalando, Vinted og Arc’teryx – myndighetene til å senke merverdiavgiften og arbeidsgiveravgiften på reparasjon og videresalg. Ifølge stiftelsens rapport «The New Bottom Line» kan disse tiltakene løfte bruttomarginene for reparasjon til rundt 41 prosent.

Merkevarer må finne ut hvordan de kan skape lønnsomhet i reparasjon

Mange merkevarer driver fortsatt reparasjon som en kundeservicekostnad snarere enn en inntektsstrøm. En rapport fra University of Exeter, Manchester Metropolitan University og Finisterre kartla seks måter merkevarer kan organisere reparasjon på. Disse spenner fra merkevarestyrte interne reparasjonssentre til godkjente partnere, uavhengige tredjeparter og kundestyrt reparasjon, der merkevaren tilbyr verktøy, reservedeler og instruksjoner.

Mye av diskusjonen om hvordan merkevarer kan dra nytte av reparasjon fokuserer på strategisk verdi, som kundelojalitet og tilpasning til kommende reguleringer, men det er også tegn på at reparasjon kan generere nye inntekter gjennom videresalg. I rapporten «Sorting for Circularity: Project Rewear» fra Fashion for Good og Circle Economy, analyserte United Repair Centre data fra 1 131 merkevareplagg som ble behandlet gjennom deres reparasjons- og fornyelsestjeneste. Reparasjon, kvalitetskontroll og vask kostet i gjennomsnitt 22,73 euro per plagg, og plaggene ble videresolgt for et gjennomsnitt på 73,93 euro. Det tilsvarer 3,3 ganger reparasjonskostnaden, og 97,7 prosent av plaggene ble solgt videre for mer enn det kostet å reparere dem.

—--------------------------------------------------------------------------------------

Avslutningsvis tyder funnene fra første halvår 2026 på at reparasjon er i ferd med å vokse ut av nisjen, men det representerer ennå ikke et gjennomgripende bransjeskifte slik vi for eksempel har sett innen bruktmarkedet og videresalg. Forbrukerinteressen er reell, antallet merkevarelanseringer øker, og regnestykket kan gå opp for kvalitetsprodukter. Markedet er imidlertid fortsatt lite, de fleste programmene forblir beskjedne sammenlignet med salgsvolumene, og prisgapet mellom å reparere og å kjøpe nytt gjør at reparasjon forblir utenfor rekkevidde for store deler av markedet.

Referanser:
-State & Prospects of Circular Fashion in Europe, 2026, Fédération de la Mode Circulaire / KPMG
-Circular-Conscious Consumer Report, 2026, Samsara Eco
-Hobbies Trend Report 2026, 2026, Pinterest
-Consumer Preferences for Digital Platform-Based Clothing Repair Service Features: Evidence from a Multinational Choice Experiment, 2026, RISE Research Institutes of Sweden (Daniel, Diener & Hunka, Cleaner and Responsible Consumption)
-The New Bottom Line, 2026, Ellen MacArthur Foundation
-Mapping the Repair Landscape in Fashion: Briefing for Business Leaders, 2026, University of Exeter / Manchester Metropolitan University / Finisterre
-Sorting for Circularity: Project Rewear, 2026, Fashion for Good / Circle Economy