Data som den nye råvaren: Den europeiske tekstilindustrien redefinerer sin digitale fremtid

Årsmøtet til Textile ETP samlet i forrige uke over hundre fagpersoner fra tekstilindustrien ved Amsterdam Fashion Institute (AMFI). Forskere, ingeniører, innovasjonsledere og teknologiselskaper deltok på en konferanse preget av utfordringene i en bransje som søker å redefinere sin fremtid under press fra reguleringer, digitalisering og økende bekymringer for sektorens konkurranseevne.

Blant foredragene og debattene viet til den digitale transformasjonen av den europeiske tekstil- og klesindustrien, var det ett begrep som ble den røde tråden for møtet: data. Data var til stede i nesten alle innlegg, ikke bare som et teknologisk verktøy, men som sektorens nye strategiske råvare; et felles språk og samtidig den usynlige infrastrukturen som en ny industriell arkitektur begynner å bygges på.

Med ulike nyanser ble budskapet gjentatt gjennom de to dagene: under ideen om share and conquer, å dele for å vinne frem. Premisset er like enkelt som det er ambisiøst. Bare en industri som er i stand til å utveksle informasjon på en strukturert måte, vil kunne bygge en virkelig konkurransedyktig og bærekraftig modell på lang sikt.

Et system bygget på overflod

For Lutz Walter, generalsekretær i Textile ETP, kan digitalisering ikke bare forstås som en drivkraft for effektivitet. Etter hans mening representerer det en mulighet til å korrigere noen av de strukturelle ineffektivitetene i en modell som i flere tiår har produsert mer enn markedet kan absorbere.

Hvert år produseres det mellom 150 og 166 milliarder klesplagg i verden, tilsvarende rundt 20 plagg per person. Likevel selges bare mellom 30 og 40 prosent til full pris. Ytterligere 30 prosent ender opp på salg og med rabatter, mens opptil 10 prosent aldri finner en sluttbruker.

Innlegget fra Ahmed Zaidi i Huubland Technologies ga et utfyllende perspektiv, der han advarte mot risikoen for at industrien fokuserer på å optimalisere en modell som i bunn og grunn ikke lenger fungerer. «Problemet er at vi legger til kunstig intelligens i ødelagte systemer, uten å endre selve systemet.»

Ultra-fast fashion-selskapet Shein blir sjelden brukt som et eksempel i moteindustrien. Likevel ble det i Textile ETP-sammenheng nevnt flere ganger som en casestudie av en helt spesiell grunn: det eksemplifiserer hva som skjer når en forsyningskjede opererer kontinuerlig matet med delt informasjon og jobber med datastrømmer i sanntid.

Zaidi hevdet at konkurransefortrinnet til denne modellen ikke bare ligger i hastighet eller teknologi, men i den kontinuerlige informasjonsutvekslingen mellom alle ledd i forsyningskjeden, noe som er mye mer komplekst å gjenskape i Europa. Dette resulterer i reduserte produksjonstider, fleksible fabrikker, reaktive systemer og umiddelbar tilgang til etterspørselsdata, som gjør det mulig å justere produksjonen mer presist og nærme seg on-demand-modeller. Imidlertid har dette formatet bare fungert i Kina; de forsøkte selv å klone det i Brasil uten hell.

Hovedhindringen er imidlertid fortsatt kulturell. Mange merkevarer anser fortsatt data som en eiendel som må beskyttes, selv fra egne leverandører, en holdning som begrenser samarbeid og vanskeliggjør byggingen av virkelig smidige forsyningskjeder.

Datarom

Nøkkelen ligger i å dele riktig informasjon, på riktig kompleksitetsnivå, i et kontrollert miljø.

Dette forklarte Dena Arabsolgar fra Syxis Innovation Hub da hun presenterte de europeiske datarommene som en arkitektur designet for å lette sikker og styrt informasjonsutveksling gjennom hele verdikjeden, uten at selskapene mister kontrollen over egne data. Hver organisasjon beholder sine systemer og databaser, mens et nettverk av koblinger gjør at alle kan kommunisere med hverandre uten å måtte samle dataene på ett enkelt sted.

Avstanden mellom diskursen om digitalisering og virkeligheten på mange fabrikker ble tydelig i innlegget til Gilberto Loureiro, medgrunnlegger av Smartex, basert på hans erfaring fra Asia. Mange prosesser er fortsatt avhengige av manuelle inspeksjoner av tekstiler. «Når du besøker en tekstilfabrikk i Asia, hvor nesten 85 prosent av verdens tekstiler produseres, reiser du tjue år tilbake i tid», oppsummerte Loureiro.

«Ineffektivitet har blitt normen.» På mange fabrikker registreres data fortsatt med penn og papir. Det er vanskelig å forestille seg virkelig smidige forsyningskjeder eller fremtidige verktøy som det digitale produktpasset hvis man ignorerer den teknologiske virkeligheten ved starten av kjeden. Å se en annen vei ville være, som Zaidi sa, «å sette en supersonisk AI-rakett på en hestekjerre».

Som et svar på dette har Smartex utviklet systemer for feildeteksjon ved hjelp av kameraer installert direkte på rundstrikkemaskiner. Teknologien identifiserer produksjonsfeil i sanntid, stopper produksjonen automatisk og forhindrer at feilene sprer seg gjennom en hel produksjonsserie. Loureiro presenterte også en QR-kodeteknologi som tåler industrielle fargeprosesser og kan lette sporingen i forsyningskjeden helt fra råvaren. Mottakelsen i markedet var imidlertid begrenset, til tross for at merkostnaden var minimal – knapt én cent per kilogram – noe som understreker vanskene mange innovasjoner fortsatt møter for å oppnå utbredt adopsjon i sektoren.

Teknologien finnes altså, men den kollektive viljen til å ta den i bruk mangler fortsatt. Han, som mange andre av foredragsholderne, mener at så lenge lovgivningen ikke driver utviklingen fremover, vil mange av disse løsningene ikke få den nødvendige oppmerksomheten, selv om de allerede varsler og former industriens fremtid.

De strukturelle barrierene

Lutz Walters diagnose identifiserte flere vedvarende hindringer for den digitale transformasjonen av sektoren: mangel på interoperabilitet mellom systemer, små og mellomstore bedrifters begrensede evne til å investere i digitalisering, ujevn kvalitet på tilgjengelige data, kulturell motstand mot å ta beslutninger basert på informasjon, og en frakobling mellom europeiske maskinprodusenter og de reelle behovene i produksjonen.

Til denne listen la Mario Jorge Machado, president i Euratex, til en avgjørende faktor: de strukturelle kostnadsulempene som svekker europeisk konkurranseevne. Blant disse er høyere arbeidskraftkostnader, strenge miljøkrav, økte energipriser – inkludert EUs kvotehandelssystem, som legger til rundt 40 euro per tonn CO₂ – og, spesielt relevant, en systematisk høyere kapitalkostnad enn i markeder som Kina eller USA.

«Europa mister industri i en takt på rundt -4 prosent årlig», advarte Machado. «Om ti år vil vi ha -40 prosent mindre industri.» I denne sammenhengen ble industritoppmøtet i Antwerpen, som ble holdt for to måneder siden med tilstedeværelse av EU-kommisjonens president og flere statsledere, nevnt som et politisk vendepunkt: for første gang på flere tiår står industrien igjen høyt på agendaen.

Sirkularitet med en ufullstendig ligning

En stor del av konferansen var preget av vekten av den kommende EU-lovgivningen, som var et gjennomgående tema på agendaen. Sesjonene viet til ESPR, DPP, AI Act og rammeverkene for utvidet produsentansvar (EPR) understreket en felles idé: uten strukturert informasjonsforvaltning er en effektiv implementering umulig.

David Schoenwerth, policyansvarlig i DG CONNECT i EU-kommisjonen, presenterte Brussels ambisjon om å posisjonere Europa som et «AI-kontinent», støttet av en datastrategi designet for å møte tre strukturelle utfordringer: mangelen på treningsdata for AI-systemer, regulatorisk kompleksitet og den nye geopolitiske dynamikken rundt digital suverenitet. Mellom 2021 og 2024 kanaliserte kommisjonen 336 millioner euro til utrulling av datarom, med ytterligere 100 millioner planlagt for senere faser.

Kontrasten mellom den regulatoriske arkitekturen og den reelle implementeringsevnen i industrien kom imidlertid igjen til syne i flere innlegg. Eugenio Alessandro Canepa fra Piacenza-gruppen påpekte at det europeiske rammeverket fortsatt mangler klar operativ veiledning, spesielt når det gjelder ansvaret for innsamling og forvaltning av data gjennom verdikjeden. Joffrey Delfgaauw, innovasjonssjef i O'Neill Europe, oppsummerte det pragmatisk: «Vi snakker om å skaffe data, men noen ganger finnes de rett og slett ikke.» Samtidig utvikler selskaper som Schijvens, representert ved administrerende direktør Jaap Rijnsdorp, allerede interne sporingssystemer for å bringe produksjon og sluttbruker nærmere hverandre.

Fremtidens arbeidskraft

Gapet er ikke bare teknologisk, men også generasjonsbetinget. Anne Schwarz-Pfeiffer, forsker på smarte tekstiler, påpekte at tradisjonelle akademiske sykluser er for trege for en industri der kunnskap om digitalisering og kunstig intelligens oppdateres i løpet av bare to til tre år. «Problemet er ikke lenger hva vi underviser i, men hvor raskt vi klarer å tilpasse det.»

Fra Fashion and Textile Innovation Lab+ ved HOGENT University presenterte Aleksandra Delac prosjektet Skills for Circularity, et konsortium av 23 partnere i 12 land som analyserte over 300 stillingsannonser, nesten 200 bedriftsundersøkelser og flere bransjeintervjuer. Studien peker på en økende etterspørsel etter hybridprofiler som kan kombinere tekstilkunnskap med kompetanse innen data, bærekraft og regulering. Den største mangelen identifisert av bedriftene er ikke teknisk, men fortolkende: å oversette regulatorisk kompleksitet til reelle operative prosesser. Den første utgaven av opplæringsprogrammet er allerede lansert og har venteliste.

Et avgjørende tiår

Walter avsluttet konferansen med fire mulige scenarier for den europeiske tekstilindustrien i 2035, bygget rundt to variabler: hvor verdien skapes og hvor produksjonen er konsentrert. Det mest gunstige scenariet, «Digital renessanse», ser for seg en spesialisert, konkurransedyktig europeisk industri støttet av høyt digitaliserte regionale verdikjeder. En annen modell, «Europeisk-middelhavsk digitalt belte», foreslår en produksjon fordelt mellom Europa og naboland, koblet sammen via delt informasjonsinfrastruktur.

De to andre scenariene beskriver mindre optimistiske utviklingsbaner: en progressiv outsourcing av produksjonen til Asia, eller i ytterste konsekvens, et strukturelt tap av industriell og teknologisk kapasitet på kontinentet.

«Fremtiden er ikke skrevet», minnet Walter om. «Men beslutningene tas nå, og de vil definere det neste tiåret.» Ideen oppsummerer ånden fra møtet: den digitale transformasjonen oppfattes ikke lenger som et isolert teknologisk prosjekt, men som faktoren som vil avgjøre industriell overlevelse, tiltrekning av investeringer og evnen til regulatorisk tilpasning.

Neste årskonferanse for Textile ETP vil bli avholdt i Frankrike, og fortsetter dermed det omreisende formatet som hvert år flytter debatten til et nytt industrielt økosystem for å koble seg på de lokale aktørene.

Denne artikkelen ble oversatt til norsk ved hjelp av et AI-verktøy.

FashionUnited bruker AI-språkteknologi for å gi bredere tilgang til nyheter og informasjon for motefagfolk over hele verden. Selv om vi streber etter nøyaktighet, er AI-oversettelser stadig under utvikling og er kanskje ikke feilfrie ennå. For tilbakemeldinger eller spørsmål om denne prosessen, kontakt oss på info@fashionunited.com.