CPHFW 20 år senere: Et dypdykk i det vedvarende 'cool girl'-imaget

Utenfor det skarpe rampelyset i Milano og Paris har globale moteuker slitt med å balansere relevans, designerstøtte og publikumsstabilitet. Mens noen destinasjoner introduserer nye strategier som en del av en samlet innsats for å kommersialisere og demokratisere, gjenoppbygger andre globaliserte rammeverk etter langvarige forstyrrelser.

I denne sammenhengen blir Copenhagen Fashion Week (CPHFW) ofte omtalt som en suksesshistorie, som overgår arrangementer som tidligere ble ansett for å ha mer utholdenhet innen både talent og forretningsdrift. At moteuken feirer sitt 20-årsjubileum i år er derfor en bekreftelse, spesielt innenfor en skandinavisk motekalender som har svingt i takt med at arrangørene har revurdert sin posisjonering.

Styrking av lokal identitet

Oslo Runway tok en kort pause før de returnerte med 2023-utgaven, i likhet med Helsinki Fashion Week, som gjenopprettet sitt fysiske format i 2022 før de gikk over til Fashion in Helsinki og fremmet et mer lokalt perspektiv. På samme måte satte Stockholm Fashion Week driften på pause i 2019, for så å relansere et fullt program i 2025 etter mer komprimerte sesonger.

Selv om forretningsmessig kompleksitet og pandemien utvilsomt har hatt innflytelse, anerkjenner de nye strategiene som er tatt i bruk i Norden et behov for å styrke lokale markeder og regional identitet – noe København har hatt mindre problemer med å opprettholde. Byens 'cool girl'-image har blomstret naturlig, der hordene av stilrene, skandinaviske gjester er en like stor del av moteukens identitet som de deltakende merkene. Byen har dyrket dette publikummet parallelt med et velkurert program som reflekterer gatemoten, og har i bunn og grunn bygget på et distinkt livsstilsmerke.

Dette betyr ikke at moteuken ikke har hatt sine utfordringer. Spørsmål om hvorvidt København var i ferd med å miste sitt 'cool girl'-preg har økt de siste årene. Enten det var tapet av sosiale mediers 'it-girl' Emma Chamberlain som en fast gjest på første rad, eller at tidligere faste innslag som Ganni og Cecilie Bahnsen forsvant fra kalenderen, kunne byen bli sett på som nok et offer i skyggen av Paris og Milano, dit ambisiøse merker vender seg for å oppnå større rekkevidde.

Konkurser og nedleggelser for merker som (Di)vision, Saks Potts, Wood Wood, Han Kjøbenhavns britiske avdeling og nylig Fine Chaos, viser at København ikke har unnsluppet grepet til den globale ustabiliteten. På samme måte forsvinner nye talenter av og til etter deltakelse i NewTalent-programmet når de økonomiske ressursene tørker ut. Tidligere medlem Bonnetje valgte for eksempel en arkivutstilling denne sesongen for å kunne fokusere på å produsere kolleksjoner som ivaretok bærekraftige verdier.

Likevel er det nettopp disse talentene som har hjulpet København med å skape seg et navn, og som har fortsatt å styrke seg inn i SS27-sesongen. Jubileumsutgaven samlet 34 offisielle visninger og presentasjoner, med tilbakevendende navn som By Malene Birger, Stine Goya, Mfpen og Marimekko, samt nye tilskudd som Almada Label og Yours Truly by Peter Jensen. Inkluderingen av Studio Constance, det første svenske merket i CPHFW NewTalent-programmet, tyder også på at København i økende grad ser på sine nordiske naboer som en del av sitt eget økosystem, i stedet for som direkte konkurrenter.

Et fellesskap som fortsetter å gi

Denne regionale tilnærmingen var synlig i den fortsatte støtten til designere og merker som har bidratt til å etablere Københavns moteidentitet. Ganni er fortsatt involvert fra sidelinjen, og samarbeider med NewTalent-merket Stamm om en serie runway-looks laget av restmaterialer. Samarbeidet er en påminnelse om at fellesskapet bygget rundt CPHFW strekker seg utover merkene som for tiden er på programmet, der etablerte navn fortsatt kan støtte neste generasjon uten nødvendigvis å gå tilbake til det tradisjonelle formatet.

Samtidig har ikke København blitt for innadvendt. Introduksjonen av en 'International Guest Slot' brakte New York-baserte Collina Strada til SS27-programmet, der Hillary Taymours merke avsluttet visningsdagene med den eksentriske og bærekraftsfokuserte tilnærmingen merket er kjent for. Merkets unike pre-spring-kolleksjon, 'Delirium in Bloom', ga Taymour muligheten til å presentere mer ambisiøse og arbeidskrevende ideer som merket vanligvis ikke produserer i full skala. Kolleksjonen bød på florlette kjoler, flytende topper og draperte stoffer, som alle passet godt til Københavns eget image, samtidig som den var utpreget New York, der Collina Strada også skal ha visning i september.

Anne Sofie Madsen så på sin side utover regionen gjennom et samarbeid med Nike, og brakte rekonstruerte transparente lag, kjoler med slagord og dame-debuten for Nikes First Sight Shadow-sko til København-kalenderen. Nikes kommersielle dimensjon, synlig i kjoler med slagord og transparente lag, sto i kontrast til Madsens dype utringninger og flytende silhuetter, og ga nok et eksempel på byens evne til å koble lokal kreativ identitet med et globalt motepublikum.

Bærekraft i et forsiktig landskap

Bærekraft er en annen definerende del av denne identiteten, men siden introduksjonen av moteukens minimumsstandarder i 2024 har implementeringen vært usikker. Etter en granskning av anklager om grønnvasking og tvil i markedet om for mild praksis, har CPHFW vært forsiktige med hvordan disse standardene nå fungerer. For SS27 valgte arrangementet til og med å ikke håndheve minimumsstandard seks og syv, etter debatt om materialveiledning og mangelen på et konsistent rammeverk i bransjen. Avgjørelsen reflekterer en bredere revurdering av hvilke bærekraftskrav man realistisk kan stille til merker etter hvert som regelverket utvikles.

Bærekraftsverdiene som ligger til grunn for København-modellen var tydelige i selve kolleksjonene, spesielt blant nye navn. Stamm, som ble en del av NewTalent-listen i fjor, har raskt blitt et særegent konsept, og bruker nullavfallsproduksjon og veveteknikker for å kombinere mønster og tekstil. SS27-kolleksjonen fortsatte denne tilnærmingen med naturlige og biologisk nedbrytbare fibre, inkludert resirkulert bomull og Tencel Lyocell.

Andre steder presenterte Taus sine karakteristiske, oppsirkulerte plagg i sin 'One to Watch'-visning, mens det bredere programmet fortsatte å favorisere kolleksjoner der lang levetid og gjenbruk var en del av kjerneforslaget. Det betyr ikke at hver eneste kolleksjon fra København er eksplisitt bærekraftig, men verdiene forblir en integrert del av økosystemet, spesielt blant nyere navn for hvem materialvalg og produksjonsmetoder er avgjørende.

Faktisk forsøker moteuken å gjøre disse kravene mer skalerbare. Det nye partnerskapet med Renoon introduserer et KI-drevet screeningsystem designet for å komplementere de eksisterende bærekraftskravene, ved å automatisere deler av vurderingsprosessen samtidig som man opprettholder samme grad av granskning. Systemet er også ment å støtte de internasjonale moteukene og rådene som har tatt i bruk Københavns rammeverk, noe som reflekterer hvor langt modellen har kommet.

Denne rekkevidden viser CPHFWs innflytelse. Bærekraftskravene har inspirert moteuker i London, Amsterdam og New York til å innføre lignende standarder, noe som gir København en innflytelse som strekker seg langt utover sitt eget fire-dagers program. Den fortsatte suksessen handler derfor kanskje mindre om å konkurrere med Milano, Paris eller sine nordiske kolleger i skala, og mer om å bygge en modell som andre moteuker i økende grad ønsker å etterligne.