Black Friday-rabatter: Slik kan motemerker beskytte fortjenestemarginene
I midten av november har Black Friday-kampanjene allerede dominert innbokser og detaljhandelskalendere i ukesvis. Det som begynte som en enkelt rabattdag, ble først til Cyber Week, og utvikler seg nå i økende grad til en kampanjeperiode som strekker seg over store deler av måneden. For en moteaktør fremstår det ikke alltid som et reelt alternativ å stå over. Et blikk på kalenderen og på konkurrentene gjør ofte at deltakelse føles uunngåelig.
Kampanjen fungerer. Salget skyter i været, besøkstallene i butikk og på nett øker, og teamet feirer det som ser ut som årets beste salgsuke. Men bildet endrer seg i slutten av måneden: Omsetningen har økt, men marginene har ikke holdt tritt. På enkelte varer har fortjenesten krympet så mye at den har forsvunnet helt.
Det er ikke obligatorisk å delta på Black Friday. Å stå over kan være en legitim forretningsbeslutning, spesielt når rabatter spiser av marginene eller undergraver merkevarens prisstrategi. For de som velger å delta, er nøkkelen å ikke forveksle salgsvolum med lønnsomhet. Før kampanjer lanseres, bør bedrifter kjenne den reelle marginen på hvert enkelt varenummer (SKU), regne inn fraktkostnader og gebyrer, identifisere hvilke produkter som tåler en prisreduksjon, og gjennomgå prishistorikken. Det er også avgjørende å forutse kampanjens innvirkning på kontantstrømmen, spesielt med tanke på januar.
Dette er en av advarslene fra Talenom, et rådgivnings- og regnskapsfirma som opererer i Spania, i en analyse av feilene som kan føre til at små og mellomstore bedrifter selger mer under Black Friday, men paradoksalt nok tjener mindre. Selv om firmaets råd er rettet mot spanske forhandlere, gjelder det meste for uavhengige motebedrifter uansett hvor de befinner seg.
Ifølge Talenom tas mange kampanjebeslutninger basert på konkurrentenes priser eller omsetningsmål, uten å beregne hvor mye margin som går tapt ved hvert salg. Ángela Cal Arca, forretningsdirektør for Talenom i de nordspanske regionene Galicia og Asturias, oppsummerer det i ett spørsmål: «Hvor mye fortjeneste gjenstår fra hvert salg etter rabatt, frakt og provisjoner?» Med dette tallet, forklarer hun, kan bedrifter regne ut hvor mange bestillinger de trenger og hvilke produkter det er fornuftig å rabattere.
Med utgangspunkt i dette identifiserer firmaet fem feil man bør unngå.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på spansk med tall i euro. De vises her i dollar og er kun ment som illustrasjon.
1. Å gi rabatt uten å måle effekten på marginen
En rabatt på 20 prosent kutter ikke fortjenesten med 20 prosent. Effekten avhenger av utgangsmarginen. Ta en jakke som har en utsalgspris på 100 dollar og koster 60 dollar i innkjøp, noe som gir en bruttomargin på 40 dollar. Setter du den ned til 80 dollar, faller marginen til 20 dollar, slik at forhandleren må selge dobbelt så mange enheter for å oppnå samme fortjeneste. Hvis prisen i stedet kuttes med 30 prosent for å matche en konkurrent lenger ned i gaten, faller marginen til 10 dollar, og butikken må selge fire ganger så mange enheter.
2. Å unnlate å beregne hvor mange ekstra enheter som kreves
Det er avgjørende å gjøre beregningene før man lanserer en kampanje. Talenom anbefaler å estimere hvor mange enheter som ville blitt solgt til fullpris, og hvor mange som må selges til rabattert pris for å oppnå samme resultat. For en realistisk beregning er det ikke nok å kun se på varekostnaden for selve plagget. Variable kostnader for hver bestilling må også inkluderes: emballasje, transaksjonsgebyrer, eventuelle fraktkostnader som forhandleren dekker, og kostnader ved håndtering av returer, i tillegg til markedsførings- og annonseutgiftene knyttet til kampanjen.
Firmaet peker på en annen faktor som kan gi et skjevt bilde av resultatene. Noen Black Friday-kjøp er ikke mersalg, men transaksjoner som uansett ville ha funnet sted til fullpris. Tenk på en kunde som har sett seg ut en kåpe i ukesvis og venter til fredagen med å kjøpe den på salg. Butikken får salget, men gir fra seg deler av marginen uten å skape ny etterspørsel.
Før man innfører en generell prisreduksjon over hele linjen, er det derfor verdt å analysere hvilke varenumre som faktisk trenger et insentiv for å bli solgt. Er det varer fra tidligere sesonger, varer med lav omløpshastighet eller overskuddslager? Å finne dekningspunktet (break-even) for hver kampanje bidrar til syvende og sist til å avgjøre hvor store rabatter man skal gi, hvilke varer som skal inkluderes, og hvor mye ekstra volum kampanjen krever for å være lønnsom.
3. Å overse kostnadene ved høyere volum
Kostnaden for en salgskampanje strekker seg langt utover rabatten på hvert enkelt plagg. På toppen av markedsførings- og annonseutgifter kommer frakt, lagerhold, ordreekspedering, sesonghjelp for å håndtere økt kundetilstrømning, samt behandling av bytter og returer. Utvidede åpningstider eller ekstra bemanning på de travleste handledagene påvirker også bunnlinjen. Hvis disse kostnadene utelates fra prognosene, kan kampanjen fremstå som mer lønnsom enn den egentlig er.
En jakke som selges for 80 dollar etter rabatt og starter med en margin på 20 dollar, kan ende opp med å gi kun 15 dollar i fortjeneste hvis forhandleren må dekke ytterligere 5 dollar i salgsrelaterte kostnader. Forskjellen kan virke liten, men den vokser raskt. For å komme tilbake til fortjenestenivået fra før kampanjen, må bedriften selge flere enheter, og jo tynnere marginen er på hvert plagg, desto hardere må man jobbe for å hente inn det tapte. Talenom råder derfor til å beregne de totale kostnadene for kampanjen, i stedet for bare å trekke innkjøps- eller produksjonskostnaden fra utsalgsprisen.
4. Å markedsføre en «førpris» som bryter reglene
Hvordan rabatter kommuniseres krever også nøye oppfølging. I EU og EØS (inkludert Norge), hvor Talenom opererer, må enhver annonsert prisreduksjon vise den tidligere prisen sammen med den nye. Som hovedregel må denne referanseprisen være den laveste prisen som er brukt for det samme produktet i løpet av de siste 30 dagene, og rabattprosenten må beregnes ut fra dette tallet.
Denne regelen er spesielt viktig under kampanjer som Black Friday, når mange forhandlere endrer prisene sine flere ganger i løpet av få uker. Si at en genser ble solgt for 80 dollar under en kampanje i slutten av oktober, gikk tilbake til sin ordinære pris på 100 dollar, og nå settes ned til 70 dollar under Black Friday. I dette tilfellet er den største rabatten forhandleren lovlig kan markedsføre 12,5 prosent, og ikke de 30 prosentene man ville fått ved å sammenligne salgsprisen med 100 dollar.
30-dagersregelen følger av EUs prisangivelsesdirektiv (Omnibus-direktivet), som også er innført i norsk markedsføringsrett. Regelen gjelder derimot ikke i USA, hvor krav til førpriser reguleres av FTCs retningslinjer mot villedende prising og delstatlige forbrukervernlover.
For å unngå feil anbefaler Talenom å gjennomgå prishistorikken før man lanserer en kampanje, og kontrollere at prisene er konsekvente på tvers av alle salgssteder. Dette inkluderer annonser, produktsider på nett, prislapper og skilting i butikk, samt det endelige beløpet som belastes i kassen.
«Å føre en prislogg per produkt og kanal, sammen med en kopi av annonsene, gjør det enklere å dokumentere praksisen dersom det skulle oppstå en klage eller et tilsyn,» påpeker Cal Arca. Firmaet minner også forhandlere om at brudd på disse forpliktelsene kan føre til sanksjoner og bøter fra forbrukermyndighetene. Bedrifter som selger på tvers av flere kanaler, som fysiske butikker, egen nettbutikk eller eksterne markedsplasser, bør føre et eget prisregister for hver enkelt kanal.
5. Å tro at kampanjen slutter på Cyber Monday
Black Friday er bare starten på en av årets mest hektiske perioder for motehandelen. Julehandelen og romjuls- og januarsalget følger tett på, noe som skaper tre salgstopper som står for en stor andel av årsomsetningen, samtidig som det legger et økt operasjonelt og finansielt press på mindre bedrifter. Forhandlere må sikre mer varelager, betale leverandører på forskudd, øke bemanningen og dekke nye løpende utgifter. På toppen av dette kommer økte skatte- og avgiftsforpliktelser som følge av høyere salg, noe som også må bakes inn i den økonomiske planleggingen.
Derfor understreker Talenom viktigheten av å planlegge i god tid. Å utarbeide prognoser for bemanningsbehov, ha oversikt over frister for skatt og merverdiavgift, og holde streng kontroll på likviditeten er avgjørende for å komme seg gjennom disse månedene uten økonomisk press. En kampanje kan vise til sterke salgstall, men samtidig generere lav margin og binde opp en stor andel av den tilgjengelige kontantbeholdningen. Risikoen er å gå inn i desember uten nok likviditet til å fylle på varelageret eller dekke løpende utgifter i ukene som kommer.
ELLER FORTSETT MED