2026 nærmer seg med stormskritt, og FashionUnited har spurt seks eksperter innen bærekraft og sirkulærøkonomi om hva mote- og retailbransjen har i vente.

Motebransjen i 2026: Eksperter på bærekraft og sirkulærøkonomi om veien videre

1. Tiina Nyman, grunnlegger av Circular Fashion News

Resale fortsetter å være den sterkeste drivkraften innen sirkulær mote. Antallet merkevarer som lanserer egne resale-initiativer er i stadig vekst, og takten på nye aktører forventes å akselerere. De fleste initiativene er basert på take-back- (rabattkoder for returnerte produkter) eller trade-in-modeller (tilgodelapp), som skaper tydelig kommersiell verdi ved å føre kundene tilbake til merkevarens økosystem. Økende aksept for resale blant luksuskonsumenter vil sannsynligvis føre til at flere luksusmerker lanserer egne vintage- og resale-eksperimenter.

En konsolidering blant aktører innen recommerce er sannsynlig etter hvert som markedet modnes, der større plattformer inngår partnerskap med eller kjøper opp mindre selskaper innen resale, utleie, reparasjon og rekondisjonering.

Et vekstområde vil være tekstil-til-tekstil-gjenvinning. Utviklingen er fortsatt på et tidlig stadium, men merkevarenes forpliktelser, partnerskap og investeringsaktivitet øker. Jeg forventer at flere anerkjente merkevarer vil inngå innkjøpsavtaler og strategiske partnerskap med aktører innen tekstil-til-tekstil-gjenvinning, og dermed bidra til å tiltrekke ytterligere finansiering.

Et parallelt fokusområde, og en sentral utfordring for merkevarene, vil være utviklingen av datainfrastruktur i forkant av innføringen av digitale produktpass. I 2026 forventes det at flere merkevarer vil pilotere og implementere disse systemene, ofte i samarbeid med tredjepartsleverandører som tilbyr den nødvendige data- og tekniske infrastrukturen.

2. Dr. Natascha van der Velden, forsker og konsulent innen bærekraftig mote

Det som blir viktig i 2026 – og i årene som kommer – er rapportering i henhold til krav som CSRD-direktivet og det digitale produktpasset. Å ha omfattende informasjon om egne produkter blir stadig viktigere, ettersom det gir mulighet til å overvåke hva man har, hva driften innebærer – og hvor det er rom for forbedring.

Målet med slike reguleringer er å insentivere selskaper til å ta skritt i en mer bærekraftig retning. Men å kun dokumentere informasjon betyr ikke automatisk at det skjer en forbedring.

En innsikt jeg kan dele, er at det å gjennomføre en livsløpsanalyse (LCA) for tekstiler – å gå gjennom alle disse prosessene – skaper betydelig bevissthet internt i organisasjoner. Og bevissthet er, etter min mening, starten på reell endring.

Videre håper jeg at informasjonsflyten til forbrukerne blir tatt tak i. Informasjonen må være mer konsis, av høyere kvalitet og ærlig. Det må være tydelig hva et produkt er, hvordan det skal brukes, vedlikeholdes, og til slutt gjenbrukes eller gjenvinnes. Mitt ønske er at det ikke lenger bare handler om jakken, men om substansen i den.

Les mer i artikkelen: ‘Changemakers in fashion: Dr. Natascha van der Velden’

3. Ann Claes, medgrunnlegger av Masjien, et byrå for mote, bærekraft og teknologi

Som tekno-optimist forventer jeg at bærekraft og sirkulærøkonomi i motebransjen vil akselerere gjennom intelligent integrering av teknologi i hele verdikjeden. Digitale produktpass kan gå fra å være rene sjekklister for etterlevelse til å bli kreative motorer: et digitalt lag som styrker åpenhet, bygger tillit og åpner for nye måter å engasjere kunder på gjennom hele produktets livssyklus. Denne endringen vil muliggjøre rikere historiefortelling, nye tjenestebaserte forretningsmodeller og en datadrevet sirkularitet som føles intuitiv, ikke påtvunget.

Samtidig vil digital produktutvikling fortsette å modnes. Fra design og prøveproduksjon til produksjon og kommunikasjon vil digitale arbeidsflyter ikke bare redusere antall vareprøver og avfall, men også utvide den kreative friheten. Fremveksten av virtuell prøving vil redefinere merkevareopplevelsen og legge til rette for mer bevisst forbruk, fra produksjon nærmere etterspørsel til reduserte returrater gjennom bedre passform og forventningsstyring.

Fremveksten av pre-loved åpner nye forretningsmuligheter for merkevarer, og skaper måter å engasjere nye målgrupper på, samtidig som verdien av hvert produkt forlenges over flere livsløp. Det handler ikke bare om å endre forbrukernes oppfatning, men om å anerkjenne det kulturelle og økonomiske potensialet i lang levetid. Med nye teknologiske løsninger kan merkevarer til og med tilby internt peer-to-peer-resale, noe som styrker fellesskapet, øker lojaliteten og tilfører et reelt sirkulært forretningstilbud.

Fremover tror jeg det mest spennende momentumet ligger i immersive, digitale opplevelser. Jeg forventer en fortsatt økning i merkevareengasjement i gamifiserte miljøer, AR/VR/XR-lag og holografiske visninger som Future Front Row – arenaer som alle gir nye muligheter til å feire håndverk, kreativitet og kultur. Disse formatene erstatter ikke fysisk mote; de løfter den. I en tid der bærekraftskommunikasjon er på retur, tilbyr disse verktøyene nye måter å fortelle meningsfulle historier på og lar folk gjenoppdage mote som et uttrykk for hvem de er – ikke bare hva de kjøper. Hvis vi omfavner denne teknologiske optimismen med en klar hensikt, kan 2026 bli året der innovasjon og effekt går hånd i hånd, og gjør sirkularitet ikke bare skalerbart, men genuint attraktivt.

4. Gauri Sharma, Director of Strategy & Engagement, Fashion Producer Collective

I store deler av det siste tiåret har motebransjen fokusert på forbrukerrettet bærekraft – som sirkulære pilotprosjekter og materialinnovasjon. De siste par årene har finansiører, stiftelser og merkevarer begynt å flytte fokus mot dekarbonisering av forsyningskjeden, der de fleste utslippene stammer fra. Selv om dette er nødvendig, baserer denne omstillingen seg fortsatt på den samme toppstyrte tilnærmingen. Når produsenter behandles som utførere i stedet for medskapere i problemdefineringen, ender ambisiøse klimamål opp med å overføre uforholdsmessig stor risiko og kostnad til bedrifter som allerede opererer med små marginer i volatile handelsmiljøer.

Det nylige presset for en fremskyndet utfasing av kull illustrerer dette. Noen merkevarer innførte aggressive tidsfrister, noe som førte til at produsenter investerte millioner i biomasseanlegg. Dette økte driftskostnadene og bidro i enkelte regioner til bekymringer rundt luftkvalitet. Disse påleggene avleder også oppmerksomhet og ressurser fra kontekstuelle løsninger og presserende tilpasningsbehov, som varmestress, sårbar infrastruktur og produksjonsforstyrrelsene som ble synliggjort av de ødeleggende flommene på Sri Lanka for noen dager siden. Produsentene frykter at forventningene til «rettferdig omstilling» og tilpasning vil speile kullutfasingen: ambisiøs på papiret, urettferdig i praksis.

I 2026 håper jeg å se bærekraftstrategier og veikart for bransjen som er utviklet med produsentene i sentrum for problemformuleringen – og en økning i produsentledede initiativer, forskning og planer. En rettferdig omstilling kan ikke gjennomføres hvis de som forventes å implementere den, ikke også får myndighet til å utforme den.

5. Dr. Kim Poldner, professor i sirkulærøkonomi og regional utvikling, Universitetet i Groningen

I 2026 forventer jeg at mote- og retailbransjen vil bevege seg målrettet forbi bærekraft og sirkularitet, og over mot et regenerativt paradigme. Etter to tiår med arbeid innen bærekraftig mote ser jeg et tydelig skifte: Merkevarer er ikke lenger fornøyde med å bare redusere skade eller lukke kretsløp – de begynner å spørre hvordan deres aktiviteter kan gjenoppbygge, revitalisere og styrke de sosiale og økologiske systemene de er avhengige av.

Regenerativ mote vil derfor bli et ledende tema: materialer hentet fra landbrukssystemer som bygger jordsmonn og biologisk mangfold, leverandørkjederelasjoner bygget på gjensidighet fremfor utnyttelse, og designprosesser som fokuserer på lang levetid, vedlikehold og reparasjon. Dette skiftet støttes av økte investeringer i regenerativt landbruk, den voksende anerkjennelsen av urfolkskunnskap, og en økende etterspørsel blant kunder – spesielt yngre generasjoner – etter merkevarer som bidrar positivt til mennesker og planeten.

Samtidig vil 2026 by på klare utfordringer. Bransjen må lære å måle regenerering på meningsfulle måter, unngå «regen-washing» og bygge de dype samarbeidene som kreves for å transformere hele verdikjeder. Retail-aktører vil stå overfor oppgaven med å revurdere forretningsmodeller: fra volumbasert til verdibasert, fra sesongbasert «push» til tjenestebaserte tilnærminger sentrert rundt forvaltning og samfunnsengasjement.

Men i disse utfordringene ligger det også store muligheter. Merkevarer som tør å være pionerer innen regenerative praksiser – økosystempartnerskap, rettferdig verdifordeling og sirkulær-regenerative hybrider som reparasjonsritualer og returordninger som mater lokale, biobaserte kretsløp – vil ikke bare fremtidssikre sin virksomhet, men også bidra til å forme et mer robust og menneskesentrert motesystem. Regenerering er ikke lenger et nisjekonsept; det er i ferd med å bli en essensiell strategisk linse for den neste æraen innen mote.

6. Lydia Brearley, grunnlegger av Enkel Consulting og Sustainable Fashion School

Inn i 2026 konfronteres motebransjen med den økende forretningsrisikoen knyttet til material- og ressursknapphet.

Dette presset fremskynder behovet for å kommersialisere neste generasjons materialer i stor skala, og tvinger sirkulære innovatører til å skalere en modningsprosess som vanligvis tar et tiår, ned til bare noen få år. Selv om bransjesamarbeid – fra Circ x H&M til Circulose x Marks & Spencer og Syre x Nike – viser tegn til reelt momentum, er landskapet fortsatt dypt polarisert. Mange innovatører sliter fortsatt med å sikre kapitalen, infrastrukturen og den forutsigbare etterspørselen som kreves for å krysse «skaleringsdalen».

De merkevarene som forplikter seg til langsiktige avtaler og partnerskap, fremfor initiativer på pilotstadiet, vil være de som former den neste æraen av materialinnovasjon.

Samtidig går åpenhet fra å være en ambisjon til å bli en operasjonell nødvendighet. Digitale produktpass, ordninger for utvidet produsentansvar (EPR) og strengere kjemikaliereguleringer vil kreve detaljerte, verifiserbare data fra forsyningskjeden og tvinge merkevarer til å revurdere hvordan produkter designes, produseres og gjenvinnes. Design for demontering og lang levetid, sikring av resirkulerte råvarer og bekjempelse av overproduksjon ved kilden vil bli sentrale operasjonelle beslutninger – ikke sideprosjekter underlagt bærekraftsavdelingen.

Til tross for påstander om at bærekraft mister momentum i bransjen, er det i realiteten i ferd med å bli en strategisk forutsetning for konkurranseevne. Det er den viktigste utfordringen for merkevarer akkurat nå, men også den vanskeligste å implementere. I et landskap preget av ressursbegrensninger, økende regulatoriske forventninger og raskt endret forbrukeratferd, vil merkevarene som handler nå, ikke bare etterleve kravene – de vil være posisjonert for å overleve og lykkes i tiåret som kommer.

Flere 2026-artikler:

• Hva AI-eksperter og -entusiaster forventer for mote og retail i 2026
• Poetcore, opera-estetikk og brosjer: Sentrale stilprognoser fra Pinterest for 2026
• Hvorfor innholdsskaper-drevet tillit vil definere motemarkedsføring i 2026
• Hyperlokalt, hyperfysisk, hyperengasjerende: Det neste kapittelet for retail
• Fra gull til «gatekeeping»: WGSNs viktigste trender innen mote, teknologi og forbrukeratferd for 2026
• Hvordan robuste forsyningskjeder vil definere motens vinnere i 2026
• Kantar-rapport: AI, retail-medier og «treatonomics» vil forme motebildet i 2026
• The State of Fashion 2026: Turbulens er den nye normalen
• Euromonitor: Sentrale forbrukertrender for 2026
• Retail 2026: Et år preget av splittelse, autentisitet og den suburbane vendingen

Kilder:
- Informasjonen fra Tiina Nyman, Ann Claes, Gauri Sharma, dr. Kim Poldner og Lydia Brearley ble gitt skriftlig.
- Intervju med Natascha van der Velden, 19. november 2025.

Denne artikkelen ble oversatt til norsk ved hjelp av et AI-verktøy.

FashionUnited bruker AI-språkteknologi for å gi bredere tilgang til nyheter og informasjon for motefagfolk over hele verden. Selv om vi streber etter nøyaktighet, er AI-oversettelser stadig under utvikling og er kanskje ikke feilfrie ennå. For tilbakemeldinger eller spørsmål om denne prosessen, kontakt oss på info@fashionunited.com.