Når regnet inntar banen: Lacostes høst/vinter 2026-kolleksjon
Den 31. juli 1923 møtte René Lacoste Spanias topprangerte spiller, Manuel de Gomar, i en Davis Cup-kamp i Deauville da et plutselig skybrudd oversvømte gressbanen. Tilskuere kastet aviser på underlaget for å hjelpe det med å tørke, mens spillere og publikum søkte ly under paraplyer i trenchcoats, ponchoer, regnjakker og gummistøvler. Regnet gjorde at kampen strakk seg over to dager, men Lacoste vant i fire sett, sendte Frankrike videre til finalen og satte den unge spilleren på veien som skulle gjøre ham til verdensmester.
Den ettermiddagen er utgangspunktet for Lacostes høst/vinter 2026-kolleksjon. Kreativ direktør Pelagia Kolotouros bygger kolleksjonen rundt ideen om et minne – et minne om spenning og besluttsomhet, om forberedelse og prestasjon, og om hva som kreves for å vente og vinne. I stedet for å fokusere på konkurransens intensitet, retter hun blikket mot tribunene og utforsker øyeblikkene rundt kampen der tilskuerkulturen har like stor betydning som det som skjer på banen.
Yttertøy skapt for elementene
Kolotouros viderefører en omarbeiding av yttertøy som ble påbegynt i tidligere sesonger, og utvikler ideen videre gjennom vanntetting og teknisk fabrikasjon: trenchcoaten som et basisplagg, ponchoen gjenskapt som en videreutviklet polo, og limt teknisk ull brukt som et skjold mot været. Vatterte, voluminøse plagg kommer i transparent nylon og med wet-look eller reflekterende finisher, satt sammen med plysjfløyel og den myke skreddersømmen til husets René-blazer. Krokodille-emblemet vender tilbake i nye former, utformet i broderier og merkeapplikasjoner som refererer til merkets arkiver.
En kapselkolleksjon med Mackintosh
Kolleksjonens 'Roots Collaboration' forener Lacoste med Mackintosh, det skotske yttertøyshuset grunnlagt i 1824 og kjent for sin ekspertise innen gummierte stoffer. Mackintosh produserer fortsatt plaggene sine i stor grad som de alltid har gjort, med håndliming og håndteiping av sin signaturfargematchede, vanntette bomull ved hjelp av teknikker som har gått i arv siden 1800-tallet.
Samarbeidet resulterer i en serie nøkkelsilhuetter som tar Lacostes klassikere inn i nytt territorium: en poncho-polo, en regntett treningsdrakt, et plissert trench-skjørt og en hybrid mellom en treningsjakke og en skjorte. Tradisjonelle mønstre dukker opp på tekniske stoffer, og flettestrikkede gensere presenteres sammen med høyytelsesnylon. Resultatet er yttertøy formet av Mackintoshs metoder, men som forblir umiskjennelig Lacoste. Kolleksjonens 'Neo-Tennis'-plagg er i stor grad kjønnsflytende og henter energi fra sporten uten å bli definert av den, designet for å kunne brukes overalt uten å miste sin appell.
Tilbehør og fargepalett
Kolleksjonens form og tekstur følger det Lacoste kaller 'tech-heritage', en blanding av det atletiske og arkivariske, ytelse og poesi. Fanfavoritter vender tilbake, inkludert slitte trofé-pins, Grand Slam T-skjorter, husets ikoniske treningsdrakt og en digital klokke på et elastisk armbånd. Lenglen-vesken dukker opp igjen i nye proporsjoner, med sin urbane og sporty form avsluttet med et silikonhåndtak, mens et racketfutteral og en tennisball-clutch er laget i Mackintoshs tekniske stoffer.
Høst/vinter-paletten beveger seg fra kjølig til varm og fra overskyet til livlig. Kjølige gråtoner, dype lyngfarger og mørke, våte metallfarger går igjen i basismaterialene, mens Agave Green minner om gress etter et skybrudd og Rusty Red nikker til grusen på Roland-Garros, raskt tildekket mot plutselig regn.
For Lacoste reflekterer kolleksjonen det en ung René Lacoste må ha forstått da han forlot den oversvømte banen: at det virkelige spillet ikke bare er en kamp mellom motstandere, men en kontinuerlig dialog mellom kroppen og elementene.